Gå til hovedinnhold

Helga Flatland : En moderne familie : Aschehoug : 238 sider



Tar samtiden på kornet – men kjedelig!

Dette er Flatlands femte roman, og jeg var svært begeistret for de fire første bøkene hennes. Forventingene mine var derfor ganske høye da jeg begynte lesningen, men jeg skjønte ganske tidlig at denne utgivelsen ikke fungerte like godt for meg.  

Det er tre fortellerstemmer i denne romanen, der de to eldste søstrene Liv og Ellen får mest taletid, mens lillebror Håkon blir avspist med minst. Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har vært gift i førti år og i anledning farens syttiårsdag skal hele familien feire dagen hans i Italia. I løpet av ferien kommer det frem at foreldrene skal skilles. De har vokst fra hverandre - som faren helt rolig konstaterer. Foreldrene selv er rolige, avbalanserte og gode venner og står støtt i stormen som nå kommer. De voksne døtrene, og spesielt Liv på førti år syns at dette er et svik mot alt det foreldrene alltid har prøvd å lære henne. Også den to år yngre Ellen er preget av foreldrenes avgjørelse. Hun mener at foreldrene ofrer resten av familien fordi de tror livet har mer å by på. Bare Håkon er rolig, i hvert fall når han er  sammen med resten av familien, men også han blir merket av foreldrenes avgjørelse.

Nå banner jeg i kirka – men dette var altså kjedelige saker selv om Liv, Ellen og Håkon blir fremstilt som mennesker jeg tror på. Deres utfordringer er godt beskrevet, og Helga Flatland er en dyktig forfatter. Men jeg kjedet meg mens jeg leste, og bedre ble det ikke når enkelte deler av historien blir fortalt flere ganger, med et annet søskens perspektiv. En moderne familie har flere fellestrekk med Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Også der funderer den eldste søsteren omkring arv og hytte og erkjennelsen av at yngre søsken har hatt en annen slags oppvekst.

For meg ble dette en  seig opplevelse,  og jeg kom meg gjennom boka med hjelp av to kroker som hjalp meg gjennom fortellingen. Den ene kroken handler om Ellen og hennes kamp for å bli gravid. Den andre kroken handler om hvordan forholdet mellom Liv og mannen hennes utvikler seg.
  

Kommentarer

  1. Ja, da er vi to som ikke synes denne romanen var så fantastisk. Jeg liker vanligvis hennes bøker godt, men denne skildringen av en helt vanlig fam, med helt naturlige reaksjoner, var kjedelig!
    Skjønner ikke at noen synes denne kan være en bok som fortjener terningkast seks?
    Ha en ellers fin førjulstid!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg skjønner heller ikke hvorfor noen gir denne høyeste karakter, men kanskje er det fordi hun skriver tett opp til levd liv? God førjulstid og god jul til deg :)

      Slett
  2. Denne gangen er vi helt enige om ei bok. Det er ikke så ofte ;)

    SvarSlett
  3. Amen i kirka.
    Også enig. Faktisk har jeg ikke snakket med en eneste som er uenig. Kun avisene skryter - og skal jeg tro diverse podcaster er det kun fordi Flatland har gjort godt håndverk (Krøger) , tror ihvertfall hun sa noe lignende. Jeg går i surr og snart kommer jeg til å spy ut alle andres tanker som om de var mine egne. Modern times. God Jul. Nå skal jeg pakke ned. Neste gang du hører fra meg er jeg i midten, stuffed med jul... (eller kanskje på gardermoen, hvis jeg ikke får plass på flyet)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam