Sommerlesning for enhver smak

Publisert i Altaposten 21. juli 2017

Som ferielektyre til Altapostens lesere i år har jeg valgt ut litteratur fra hele verden. Her kan du besøke Vietnam, Indonesia, Russland, USA, England, og Norge. Jeg har lest både lett tilgjengelige bøker og de som er litt mer krevende, og så håper jeg at noen blir fristet til å stifte nærmere bekjentskap med noen av sommerens utvalgte lektyre.

Dinah Jefferies : Silkehandlerens datter : Vigmostad Bjørke : 436 sider

Klisjé på klisjé

På romanens første side finner man den mest klisjéfylte åpningen av dem alle:

”Nicole kastet et siste blikk i speilet og overveide. Skulle hun feste en fuksia i det lange svarte håret for å matche kjolen med kinakrage som hun hadde fått laget til denne dagen? Kjolelivet satt som en ekstra hud på den slanke skikkelsen, og når hun beveget seg, virvlet skjørtet og falt nesten helt ned til gulvet.”

Nå vet vi at vår hovedperson er nydelig, men dette er hun ikke klar over selv – til tross for at hun bruker mye tid foran speilet.  Nicole har en storesøster, Sylvie,  som helt oppskriftsmessig er hennes rake motstykke, og Nicole ønsker å se ut som henne.

Året er 1952, byen er Hanoi, og landet er Vietnam. Det er urolige tider i landet, og motsetningene mellom de franske og vietnamesiske borgerne blir stadig sterkere. Nicoles far er en fransk velstående silkehandler og han har vært alenefar for de to døtrene etter at hans vietnamesiske kone døde da hun fødte Nicole. Døtrene har alltid blitt behandlet ulikt, og nå lar faren Sylvie overta hele firmaet, mens Nicole får overta en  nedstøvet silkebutikk i den fattige delen av Hanoi.

De to døtrene forelsker seg i samme mann, og misforståelsene og intrigene står i kø. Handlingen følger velkjente mønstre. Det er ingen litterære overraskelser her, men dette er en underholdningsroman og den må derfor vurderes som det. Boka har én stor fordel og det er at den beskriver den første Indokina-krigen (den franske krigen), og gir leseren et bakgrunnsteppe for vietnamkrigen.

Terningkast 3

Eka Kurniawan : Skjønnhet er et sår : Pax, 448 sider

Frodig slektskrønike fra Indonesia

”En ettermiddag ei helg i mars sto Dewi Ayu opp av graven etter å ha vært død i tjueen år. En gjetergutt ble vekket av luren under et frangipanitre, han tisset i kortbuksene og hylte, og de fire sauene hans løp til alle kanter mellom steiner og plankegravminner som om en tiger var blitt kastet inn blant dem.” Slik starter denne veldig gode og veldig merkelige romanen. Dewi Ayu var den vakreste av alle prostituerte, og da hun døde hadde hun fire døtre. De tre eldste var så vakre at de fleste menn nærmest mistet vett og forstand når de så dem, mens den yngste var det styggeste barnet noen hadde sett.

Forfatteren forteller Indonesias voldelige historie gjennom Dewi Ayu og hennes døtre og en slektskrønike med et stort persongalleri må nødvendigvis også bli merket av landets historie. Med andre ord – dette er en bok som beskriver tragiske og grusomme skjebner.

Den muntlige historietradisjonen er sterk i Indonesia og magien har en stor plass i folks hjerte. Det er også tydelig i romanen der det er vevd inn myter og legender og der spøkelser og ånder får stor oppmerksomhet, både psykisk og fysisk.

Terningkast 5

Orhan Pamuk : Kvinnen med rødt hår : Gyldendal, 272 sider

Fedre og sønner

Cem vokser opp i Istanbul og drømmer om å bli forfatter, men en sommerjobb som lærling hos en brønnmester skal forandre livet hans for alltid. Brønnmesteren har fått et oppdrag i en liten landsby noen mil fra Istanbul og Cem blir med han. Han får etter hvert et nært forhold til sin mester og han føler at brønnmesteren er som en far for ham. En kveld ber brønnmesteren Cem fortelle en historie til ham, og den unge gutten velger å fortelle om Kong Ødipus, en myte som er et gjennomgangstema i hele romanen.

Hver dag etter at gravingen er ferdig går Cem og brønnmesteren inn til sentrum av den lille landsbyen En kveld får Cem øye på en vakker kvinne med rødt hår. Hun er minst dobbel så gammelt som han selv og han blir helt oppslukt av henne. Han tenker på henne hele tiden, og hver kveld går han rundt i den lille landsbyen for å lete etter henne. Til slutt finner han henne, og hun inviterer han med seg hjem.

Romanen er tredelt, der Cem forteller første og andre del, mens kvinnen med det røde håret forteller tredje og avsluttende del.

Sakte vokser det frem et spenningsfelt i romanen, og selv om boka er ganske kort føles hovedpersonene som gamle kjente når romanen nærmer seg slutten. Det er imponerende hvordan Pamuk blander myter og fortellinger fra øst og vest og syr dette sammen til en roman som både beveger og engasjerer.

Terningkast 5

Lionel Davidson : Ravnen : Pelikanen : 456 sider

Spenning og drama i Sibir

Med en helt som er en blanding av James Bond, MacGyver og Brad Pitt ble dette en voldsom spennende thriller. Hovedpersonen er Johnny Porter. Han har en doktorgrad i biologi og i tillegg har han en usedvanlig språkbegavelse. Porter er indianer fra Canada, og snakker stammespråket, i tilegg snakker han flytende engelsk, koreansk, japansk, russisk og språkene til urfolkene i Sibir.

Han er usedvanlig smart, usedvanlig kjekk og usedvanlig handy, noe som kommer godt med når han utsettes for mange prøvelser.

Johnny er over gjennomsnittig flink til det meste, og når en professor på universitetet i Oxford får en merkelig kryptert melding på ett sigarettpapir er det Johnny som til slutt må løse mysteriet på vegne av vestlig etterretning. Det viser seg at en kjent forsker roper om hjelp (via sigarettpapir som er smuglet ut fra en hemmelig og hittil ukjent forskningsstasjonen i Sibir) og det er ingen andre i hele verden enn vår helt Johnny som kan klare å smugle seg selv inn i denne hemmelige forskningsstasjonen på verdens mest øde plass. Det blir skummelt og det blir detaljert, og til tross for at jeg vanligvis gir blaffen i både laksefiske og hvordan man skur sammen en bilmotor leste jeg også disse detaljerte beskrivelsene nøye. Forfatteren har klart å sette sammen en klassisk spenningsroman som har det meste, og hvis man ser bort fra en litt for karikert hovedperson så har denne thrilleren alt man kan ønske seg i en god spenningsbok.

Terningkast 5

Gill Paul : I gode og onde dager : Aschehoug : 494 sider

Kjærlighetsroman på to tidsplan

I 2016 oppdager Kitty Fisher  at ektemannen Tom har vært utro. Hun bestemmer seg for å forlate ham øyeblikkelig og setter seg på et fly fra London med kurs for New York. Noen måneder tidligere hadde hun arvet en hytte ved Akanabee-sjøen i delstaten New York. Arven var kommet helt overraskende på henne, hun visste ikke at hun hadde hatt en oldefar i USA, men nå passet det henne godt. Hun vil vekk fra alt i England. Kitty er en dyktig håndverker og hun bestemmer seg for å restaurere den gamle hytta. Det dukker snart opp flere hemmeligheter, allerede den første kvelden finner hun et lite smykke prydet med juveler og merket med Fabergé.

I 1914 er Russland med i første verdenskrig og Vinterpalasset i Petrograd (St. Petersburg) ble gjort om til sykesaler for sårede offiserer. Den vakre og kjekke Dmitrij blir pleiet av storfyrstinne Tatjana, tsar Nikalai II nest eldste datter. Tatjana er også vakker og ven og ungdommene blir forelsket. Dmitrij kjøper en liten hund til Tatjana, og hun bestiller et halsbånd fra familiejuveleren – altså Fabergé.

De fleste kjenner til skjebnen til Romanovene –  Tsar Nikolai II, hans kone og de fem barna ble drept natt til 17. juli 1918 av bolsjevikene. Det finnes mange vandrehistorier om at ikke alle fem barna ble drept, og denne romanen baserer seg på at Tatjana kan ha overlevd.

Forfatteren har brukt historiske kilder og beskrivelsene fra hvordan Romanovfamilien levde er basert på dagbøker og fotografier av familien. Jeg er nok enn gjennomsnittlig interessert i Russlands historie og kjente igjen mye fra bøker jeg tidligere har lest.  Men – dette er en underholdningsroman som henvender seg til et publikum som er opptatt av helt andre ting enn hva jeg er, og jeg fikk irritasjonsrynker i panna da jeg leste hva Dmitrij tenkte om Tatjanas kjøpevaner, og dette er mens han er soldat og ikke kjenner henne: ”Han visste at klærne hennes var designet av franske moteskapere, at hun fikk hattene sine sendt fra en fasjonabel forretning i London; at parfymen hennes var fra Brocard & Co og skoene fra Henry Weiss”. Vet soldater slikt? Jeg klarer ikke helt å se for meg det.

Dmitrij er Kittys oldefar, og i hytta finner hun en gammel dagbok – skrevet på russisk. Romanen veksler mellom fortid og nåtid der vi følger Romanovene og Dmitrij for hundre år siden, og der vi følger Kittys arbeid både med seg selv og hytta. 

Terningkast 3

Britt Karin Larsen : Av lys er du kommet : Cappelen Damm : 184 sider

Britt Karin Larsen er en av mine norske favorittforfattere, og hun skuffer ikke denne gangen heller. Mange kjenner Larsen fra tatertrilogien og bøkene fra Finnskogen, og i denne boka sneier hun innom mye kjent problematikk fra disse bøkene. Hovedpersonen er Anni, en godt voksen kvinne som ble adoptert bort som liten, og som nå leter etter moren sin. Historien veksler mellom Annis barndom som pleiebarn på en gård, og Annis leting etter mora som voksen.

Anni vokste opp som pleiedatter sammen med Bror, en noe eldre gutt som familien hadde tatt til seg tidligere. Det var lite kjærlighet og omsorg å finne, og pleiebarna var tatt inn til familien fordi de ga både arbeidskraft og noen ekstra kroner. På gården fantes også Kindelman, en ung mann som var den beste vennen til Bror, og også den Anni likte best. Kindelmann fortalte historier om hvordan han og moren rømte under krigen, og han lærte Bror å drikke. For Bror ble drikkingen løsningen på det meste, og som voksen kunne Anni finne han på hovedstadens brune puber når hun trengte å snakke med han. Selv fikk hun en barn som nå snart skal feire sin femtiårsdag, og Anni klarer ikke slippe tanket på sin egen mor. Spørsmålet som står sentralt er hvordan man kan gi bort sitt eget barn, og mye av handlingen i boka spinner rundt dette.

Jeg likte denne boka godt, selv om jeg nok synes at det blir noen snarveier her som blir for lettvinte. Larsen skriver ikke lettbent underholdningslitteratur – hun skriver skjønnlitteratur som beveger og utfordrer, og hun gjør det til dels i denne boka også selv om tilfeldighetene blir for mange, og noen av løsningene for opplagte.

Terningkast 5