Publisert i Altaposten 20. april 2017
Mørk novellesamling
Jakob Arvola debuterte i 2014 med Det går ikke
over, en novellesamling han ble nominert til Havmannprisen for. Arvola er
oppvokst i Finnmark og har jobbet som journalist i mange år.
I hans andre utgivelse som også er en
novellesamling er det de mørke og dystre sidene av det å være menneske som er
fellesnevneren. På bokomslaget står det at handlingen er lagt til Norge etter
krigen, særlig det kalde og harde kjølvannet etter de store katastrofene 22. juli
2011, og flyktningkatastrofen i Middelhavet i 2015. Det er grumsete materie
forfatteren roter opp i, enkelte noveller er så ubehagelig at jeg ble uvel mens
jeg leste.
Sonjas mørke hjerte
Gjennom ni noveller møter vi mennesker fra ulike
samfunnslag og ulike kjønn. Arvola skriver fra både kvinner og menns
perspektiv, og det liker jeg. I både den første og den fjerde novellen møter vi
Sonja, en kvinne med et voldsomt hat i seg. Det gis ikke noen forklaring på
hvorfor Sonja har så mye mørkt i seg, men det hintes om at det kanskje kan være
på grunn av en manglende farsfigur. Sonjas oppførsel får konsekvenser i flere
slektsledd, og jeg liker muligheten til å bli bedre kjent med karakterene, slik
Arvola legger opp til når han bruker samme person i flere noveller. Andre noveller er mer tamme– slik som
Ekko som handler om Rebecca som er blitt overtalllig og tror at Google har
svarene på det meste. Ekko er også den novellen som har mest humor, men den
mangler snert og det blir forutsigbart. Samlingens siste novelle, Postludium,
handler om en organist som lever tett på menigheten. Han har i lang tid vært
opptatt av drømmene sine og i mange år har han skrevet ned hva han har drømt. Nå er han omringet at
tusenvis av ark han selv tenker er erkjennelser, hallusinasjoner, manifester og
visjoner. Og hva skal han gjøre med alle visjonene sine? Postludium betyr
etterspill, og organisten planlegger et etterspill som han mener er det norske
folket verdig.
Skriver frem ubehaget
Arvola har brukt en del tid på nettet og lest
hva som rører seg i den norske folkesjela. Han har skrevet ned utsagn og
kommentarer som den alminnelige norske mann og kvinne lirer av seg i
kommentarfelt, og mange av disse kommentarene har han brukt i Postludium. Det
er ekle saker, og det er skremmende utsagn og holdninger som kommer frem. Men
vi vet jo hva som foregår i kommentarfeltene, men mange, meg selv inkludert,
vil ikke gå inn i diskusjoner med så mye hat og så mye trolleri, det tar for
mye energi. Arvola gjør et modig valg, han tar et standpunkt mot mørket, men
først dykker han ned i gjørma for å vise hva han finner.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar