Gå til hovedinnhold

Olivier Truc : Vargsundet : Cappelen Damm, 445 sider

Publisert i Altaposten 24. januar 2017




Miljøkrim fra Hammerfest


Med en reinjagende ordfører som blir beskrevet som et politisk dyr, gamle og unge nordsjødykkere med sine skader, reindriftsamer i kamp mot myndighetene og en grådig oljenæring som går over stadig flere lik for å få en større andel av oljekaka blir Vargsundet en bok det er ganske fornøyelig å lese – kanskje spesielt for oss som ikke er fra Hammerfest.

Den franske journalisten Olivier Truc viser en forbløffende god kunnskap om Finnmark og den samiske kulturen i sin andre kriminalroman der det meste av handlinga er lagt til Kvalsund og Hammerfest. I Trucs forrige roman, 40 dager uten skygge (2014)  ble vi kjent med Nina Nansen og Klemet Nango fra reinpolitiet, og det er disse to som etter hvert får åtte til dels spektakulære mord i fanget.

Den grådige oljenæringa

I Hammerfest møtes ofte en liten gruppe menn på Isbjørnklubben etter ordinær åpningstid. Byens sleipeste mann, eiendomsmegleren Tikkanen er vert. Det diskes opp med god mat og drikke til den lille gruppen som består av representanter fra oljenæringa, samt ordfører Lars Fjordsen. Fjordsen er den mest sjarmerende ordfører en by kan ha, han engasjerer seg sterkt i reinplagen som hjemsøker byen hver vår og sommer. Ja, ordføreren jager selv reinen ut av byen. Men ordføreren er også opptatt av å få nye arbeidsplasser. Han drømmer om  ny stor flyplass og nye olje og gassfunn som skal sikre Hammerfest skatteinntekter langt inn i neste årtusen.  At reinen vil beite der de alltid har beitet ser han stort på. Alt for fremskrittet. Vennene hans i Isbjørnklubben er også av samme støpning. Alle vil ha sin del av oljekaka. Av mennene som ofte møttes på Isbjørnklubben er det flere som blir drept. Hvem som står bak blir avslørt så langtrukkent og kjedelig at det er som å slippe lufta sakte ut av en luftmadrass.

Slik Truc også gjorde i forrige bok tegner han aktørene så karikert at det er på grensen til komisk. Bill Steel, fra det amerikanske firmaet South Petroleums kan tjene som eksempel. Han er grovbygd med tyrenakke og utstående bankende blodårer, har ofte en sigar i munnen og på fritiden ønsker han helst besøk av russiske horer. Eiendomsmegler Tikkanen byr gjerne på russiske horer som kommer med fly fra Murmansk til Kirkenes. I Kirkenes blir de hentet på flyplassen og kjørt til Skaidi der Tikkanen og en reindriftsutøver venter på dem. Reindriftsutøveren kjører gjestearbeiderne fra Murmansk inn på fjellet og plassere dem i en gompi, langt vekk fra nysgjerrige blikk.

Kunnskap om samiske forhold

Det er mye som fungerer bra i denne kriminalromanen, blant annet viser Olivier Truc en dyp forståelse for reindrifta og deres behov. Han viser også en stor respekt for det samiske miljøet, selv om han heller ikke i beskrivelsene av det samiske miljøet klarer å unngå stereotyper. Kapitlene er korte, og språket er bra, selv om jeg har flere innvendinger mot oversettelsen. Blant annet det smått absurde i at folk i Finnmark setter seg på skuteren for å dra til fjells på piknik. I tillegg er boka alt for lang og har for mange store tema knyttet opp mot de mange dødsfallene/drapene. 

For meg virker det som om forfatteren har et genuint ønske om å rette oppmerksomheten mot Nordkalotten og det som skjer her av overgrep mot naturen, og så bruker han krimsjangeren for å nå ut til publikum. Men han overdriver og vil for mye. Innholdet i Vargsundet hadde dekket 10 romaner.

Terningkast 3




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…