Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen har fått Amalie Skram- prisen og litt undring om hvorfor hun ikke står på forfatterlista på Finnmark Internasjonale Litteraturfestival

Foto: Niklas R.Lello

Det er kanskje ingen nyhet lenger, prisen ble delt ut for flere uker siden, men jeg har jo ikke skrevet om det før, så derfor utropstegn og 3 ganger hurra for Gøhril. Nå virker det jo som om vi er gamle venner, så familiært jeg skriver Gøhril, men det stemmer ikke. Jeg har hilst på henne, og snakket med henne om den siste boka Din, alltid - som jeg ga terningkast 6. Her er lenken til min anmeldelse som ble publisert i Altaposten 5. februar 2015.  Jeg har også lest Svimlende muligheter, ingen frykt som som i 2008, og da jeg skrev om den i 2010 var det med overskriften: Utrolig god bok - og her er omtalen. 

Gøhril Gabrielsen er en ekte finnmarksforfatter, selv om hun har vært bosatt på østlandet i mange år. Den siste boka hennes starter med handling fra Kirkenes, så det er med ganske stor forundring jeg har lagt merke til at hun ikke skal på Finnmark Internasjonale Litteraturfestival. Det kan jo selvfølgelig hende at hun er invitert, men har takket nei, det vet jeg ingenting om, men hvis hun ikke er invitert vil jeg gå så langt som å si at det nesten er en skandale. Hun er en av de beste forfatterne vi har i Norge.

Kommentarer

  1. Der minnet du meg på henne.Jeg er medlem av Amalie Skram-selskapet, som deler ut prisen i august hvert år, men var forhindret til å delta i år. Gleden var stor da jeg så hvilken forfatter som mottok prisen, for Din, alltid likte jeg veldig godt. Håper du klarer å avverge en nesten-skandale, og at Gøhril tar turen nordover til dere til festivalen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam