Gå til hovedinnhold

Nick Hornby : Miss Blackpool : Aschehoug, : 395 sider

Publisert i Altaposten 29. juni 2016



Hornby skuffer

Vi er i Blackpool midt på 1960 – tallet, og den vakre Barbara Parker blir kåret til skjønnhetsdronning i hjembyen. Allerede før hun får krona på hodet skjønner hun at å være skjønnhetsdronning er noe hun absolutt ikke vil bruke livet sitt på. Hun overlater krona og tittelen til byens nest vakreste kvinne, og reiser til London med håp om å bli en helt annen type dronning, nemlig komikerdronning. Barbara drømmer om å bli like morsom og like populær som  den amerikanske skuespilleren Lucille Ball.  Etter forholdsvis kort tid kommer hun i kontakt med de rette folkene, og hennes talent og utseende gir henne mulighet til å leve ut drømmen sin.
Hun får hovedrollen i en tv-serie som blir umåtelig populær, og gjennom serien og diskusjonene som oppstår i kulissene får vi et interessant innblikk i  tidsepoken. Det er diskusjoner omkring politikk, seksualitet og selvrealisering, snedig plassert inn i tv-
serien Barbara briljerer i.

Kritikk til kritikerne

Hornby  benytter anledningen til å gi et skikkelig spark til det elitistiske miljøet, her representert ved den pripne litteraturkritikeren Vernon Whitfield. Han fremstilles som en humørløs, hatsk og latterlig figur som mener at de kultur-utrykkene som blir likt av folk flest er som kloakk å regne. Et spark jeg støtter fullt og helt, og jeg humret gjenkjennende til mye av kritikken. Der treffer Hornby godt, i et miljø jeg etter hvert har fått et godt innblikk i. Det jeg derimot ikke kjenner så godt er britisk fjernsynshistorie, med særlig vekt på BBC. Mange av referanser i boka tilhører denne kategorien, noe som gjør at jeg mest sannsynlig ikke fikk med meg alle poengene i teksten.

Jeg har alltid likt Hornby svært godt og derfor ble jeg skuffet over denne boka. Den er ikke dårlig, men den fenger meg ikke slik tidligere bøker av forfatteren har gjort. Hornby har god kontroll på det fortellertekniske, men jeg klarer ikke å engasjere meg noe særlig i verken hovedpersonen eller bipersonene. Det er mye dialog, noe som gir god flyt i historien, og boka er lettlest, og til tider fengende. Men så lenge jeg ikke får noe spesielt forhold til noen av karakterene setter boka ingen avtrykk hos meg. Men det er jo tross alt Nick  Hornby som har skrevet den, og den er jo god – bare ikke supergod, så det blir en lunken firer fra meg denne gang.

Terningkast 4


Størst utvalg i hundeutstyr

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam