torsdag 10. desember 2015

Linnéa Myhre på besøk i Finnmark

Loppa folkebibliotek  og Altafolkebibliotek fikk støtte fra Fritt Ord til prosjektet Ungdom og pyskisk helse : forfatterturne med Linnéa Myhre. Forfatterturneen har fått navnet; Jakten på det perfekte. Målgruppa er elever på ungdomsskoler og på videregående skole. Linnéa Myhre takket ja til å komme til Finnmark for å snakke om bøkene sine, og jeg ble spurt om å være samtalepartner. Jeg takket selvfølgelig ja. 

Linnéa Myhre har skrevet to romaner  (Evig søndag 2012, Kjære 2014) med sterke selvbiografiske trekk og mange kjenner den nå nedlagte bloggen Alt du vet er feil. Hun fikk Tabuprisen i 2012 fordi hun er så ærlig i forhold til spiseforstyrrelser, angst og depresjoner. 


Vi hadde tre samtaler; en på Alta folkebibliotek, en på Alta videregående skole og en på samfunnshuset i Øksfjord.  

Mens Linnéa satt på flyet fra Oslo ble jeg invitert til NRK Finnmark for å snakke om arrangementene. Jeg leste litt fra Kjære og sa at alle har en psykisk helse! Etterpå spurte jeg pent om jeg kunne få et NRK krus, og det fikk jeg.


Besøket på videregående gikk fint, det var fullt, men ikke slik som på Alta folkebibliotek, der måtte de nemlig stenge dørene fordi lokalet var fyllt til randen. Her er artikkelen fra Finnmark Dagblad:
Det var så mye folk på Alta bibliotek at de måtte stenge dørene og nekte folk inngang. 
Og her er artikkelen fra besøket i Øksfjord: Skjønnhetshysteriet gjelder ikke bare i byen.


Trangt!

På samfunnshuset i Loppa var det fint rigget med profesjonelt lyd og lys-utstyr, og en veldig fin scene. Publikum var helt fantastisk, og jeg skulle ønske vi kunne ha blitt litt lenger, men vi hadde kun 45 minutter og tid til litt spørsmål før vi måtte kjøre de 10 milene hjem til Alta og flyplassen.
Fint!

Veien hjem - tørr og fin asfalt i november - ingen selvfølge!

Konklusjon: Fine, men ganske slitsomme 24 timer og Linnéa var veldig profesjonell og dyktig, og når sant skal sies, ganske så hyggelig også! 


tirsdag 8. desember 2015

Ingeborg Arvola: Neiden 1970 : Cappelen Damm, 171 sider

Publisert i Altaposten 8. desember 2015


 Nådeløst ærlig

”Jeg og faren min går i veikantene. Vi fisker om nettene. Vi har fyllekuler ved kjøkkenbordet sammen med kjenninger nordfra. Vi har laks liggende i vasken. Vi tar ikke nyvasket tøy ut av vaskemaskinen, men lar det ligge der og tørke til underlige former.”

Det er melankolien over en tapt liv som slår sterkest ut i Arvolas siste bok. Hun har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og barndomsminner i arbeidet med denne boka, og spesielt er det minnene om faren og deres samvær som blir viktig.

Mye av stemningen minner meg om Åsa Linderborgs fantastiske roman, Meg eier ingen som ble utgitt i 2008. Der forteller Linderborg om hvordan det var å vokse opp med en far som var alkoholiker.

Åsa Linderborg var glad i faren sin, Ingeborg Arvola var også det. Hun flytter til Tromsø, senere Oslo, langt fra Neiden og Øst-Finnmark, men hun er ofte på besøk hos faren. Da hun som voksen opplever at farens alkoholmisbruk setter hennes egne sønner i fare bestemmer hun seg for å ikke la sønnene sine treffe ham mer. Hun tenker tilbake på episoder som gikk bra, men som kunne endt ille.  Slik som når babyen lå i vugga og bestefaren rugget så hardt at gutten falt på gulvet, men bestefaren oppdaget det ikke fordi han var så full. Eller når han ramlet ned fra verandaen med den lille babyen i armene. Ingeborg vil ikke lenger reise nordover på besøk til faren, hun vil ikke utsette seg selv og barna for dette.

En av de tristeste historiene er telefonsamtalen der Ingeborg nylig har fått vite at faren er død, og hun tenker tilbake på den siste samtalen de to hadde. Det var 18 dager og fire timer siden hun ringte til ham og fortalte at de ikke kom til å komme til Finnmark denne sommeren. Men hun visste ikke at det lå en sparkebukse i størrelse 92 på spisebordet i stua hans. Det fikk hun først se når hun reiste hjem i begravelsen.

Arvola skriver frem tydelige bilder, det er mye vemod, men også mange fantastiske historier om en pappa som var sterk, og modig og flink til å fiske. En pappa som hentet juletre til de på Arvolaneset, selv om det var så kaldt at det kunne ha endt riktig ille. En pappa som ønsket å være sammen med dattera si, ikke alltid edru - som oftest ikke edru, men likevel til stede.

Anbefales!


Terningkast 6

torsdag 3. desember 2015

Aksel Fugelli : Tøffe tider for gentlemen – Cappelen Damm – 240 sider



Ikke et kjedelig øyeblikk

”En god stambar er grunnmuren når du skal bygge opp et sunt og lykkelig liv”.

Det litterære politiet roper høyt når noen setter kjønnsmerkelapper på bøker, men det bryr jeg meg ikke noe om, og dessuten må det bare sies: Dette er en fornøyelig bok, men uansett hvor godt jeg likte den, så tror jeg at en viss gruppe menn født i 1975, eller tidligere vil like den enda bedre.

Pengelense Snorre ankommer Bergen med lite annet enn en gitar og litt klær. Han får bo hos gavmilde Jorild og hennes mann, Gorm. Jorild kjører delingsprinsipp; hun foretrekker Gorm 9 av 10 netter, men dukker, til Snorres store glede også opp på overraskelsesbesøk i hans seng.

Det går ikke lang tid før Snorre har skjønt hvordan Bergen fungerer, og han finner sin plass i en kameratgjeng med høyt forbruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. Det drømmes om vakre kvinner, med nøyes med de som er tilgjengelige. Og når det store musikalske gjennombruddet endelig står for tur må vanskelige beslutninger fattes.

For livets glade gutter går solen aldri ned, er en strofe som dukket opp mens jeg leste. Jeg tror mange vil kose seg når de leser denne boka, men jeg syns nesten jeg må gi en liten snerpeadvarsel. Hvis du vet at du reagerer negativt på bøker som handler om utveksling av kroppsvæsker bør du tenkte deg nøye om før du gyver løs på akkurat den her.

Terningkast 5

Ps: Har skravlet litt med forfatteren på litterære arrangementer og min vurderingsevne kan derfor være påvirket - døm selv!