Innlegg

Viser innlegg fra 2015

Linnéa Myhre på besøk i Finnmark

Bilde
Loppa folkebibliotek og Altafolkebibliotek fikk støtte fra Fritt Ord til prosjektet Ungdom og pyskisk helse : forfatterturne med Linnéa Myhre. Forfatterturneen har fått navnet; Jakten på det perfekte. Målgruppa er elever på ungdomsskoler og på videregående skole. Linnéa Myhre takket ja til å komme til Finnmark for å snakke om bøkene sine, og jeg ble spurt om å være samtalepartner. Jeg takket selvfølgelig ja. 
Linnéa Myhre har skrevet to romaner  (Evig søndag 2012, Kjære 2014) med sterke selvbiografiske trekk og mange kjenner den nå nedlagte bloggen Alt du vet er feil. Hun fikk Tabuprisen i 2012 fordi hun er så ærlig i forhold til spiseforstyrrelser, angst og depresjoner. 

Vi hadde tre samtaler; en på Alta folkebibliotek, en på Alta videregående skole og en på samfunnshuset i Øksfjord.
Mens Linnéa satt på flyet fra Oslo ble jeg invitert til NRK Finnmark for å snakke om arrangementene. Jeg leste litt fra Kjære og sa at alle har en psykisk helse! Etterpå spurte jeg pent om jeg kunne få et …

Ingeborg Arvola: Neiden 1970 : Cappelen Damm, 171 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 8. desember 2015

Nådeløst ærlig
”Jeg og faren min går i veikantene. Vi fisker om nettene. Vi har fyllekuler ved kjøkkenbordet sammen med kjenninger nordfra. Vi har laks liggende i vasken. Vi tar ikke nyvasket tøy ut av vaskemaskinen, men lar det ligge der og tørke til underlige former.”
Det er melankolien over en tapt liv som slår sterkest ut i Arvolas siste bok. Hun har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og barndomsminner i arbeidet med denne boka, og spesielt er det minnene om faren og deres samvær som blir viktig.
Mye av stemningen minner meg om Åsa Linderborgs fantastiske roman, Meg eier ingen som ble utgitt i 2008. Der forteller Linderborg om hvordan det var å vokse opp med en far som var alkoholiker.
Åsa Linderborg var glad i faren sin, Ingeborg Arvola var også det. Hun flytter til Tromsø, senere Oslo, langt fra Neiden og Øst-Finnmark, men hun er ofte på besøk hos faren. Da hun som voksen opplever at farens alkoholmisbruk setter hennes egne sønner i fare beste…

Aksel Fugelli : Tøffe tider for gentlemen – Cappelen Damm – 240 sider

Bilde
Ikke et kjedelig øyeblikk
”En god stambar er grunnmuren når du skal bygge opp et sunt og lykkelig liv”.
Det litterære politiet roper høyt når noen setter kjønnsmerkelapper på bøker, men det bryr jeg meg ikke noe om, og dessuten må det bare sies: Dette er en fornøyelig bok, men uansett hvor godt jeg likte den, så tror jeg at en viss gruppe menn født i 1975, eller tidligere vil like den enda bedre.
Pengelense Snorre ankommer Bergen med lite annet enn en gitar og litt klær. Han får bo hos gavmilde Jorild og hennes mann, Gorm. Jorild kjører delingsprinsipp; hun foretrekker Gorm 9 av 10 netter, men dukker, til Snorres store glede også opp på overraskelsesbesøk i hans seng.
Det går ikke lang tid før Snorre har skjønt hvordan Bergen fungerer, og han finner sin plass i en kameratgjeng med høyt forbruk av både lovlige og ulovlige rusmidler. Det drømmes om vakre kvinner, med nøyes med de som er tilgjengelige. Og når det store musikalske gjennombruddet endelig står for tur må vanskelige beslutninger…

Caroline Kaspara Palonen : Det er mitt hav : Cappelen Damm, 216 sider

Bilde
Særegen stemme
Caroline Kaspara Palonen (1984) er fra Harstad. Hun deltok på Nordnorske bokdager i Alta tidligere i høst, der hun leste fra denne romanen som er hennes tredje utgivelse.
Romanen er tredelt og handler om Beatrice i ulike faser av livet. Begynnelsen beskriver en for mange kjent situasjon. Mamma og pappa skal komme på besøk på hybelen, og det må ryddes og ordnes. Det er tydelig at det er faren hun føler seg mest nær, det er han som har varmen og forståelsen, mens mora er mer dømmende og krevende.
Beatrice skriver en oppgave i kunsthistorie. Hun har holdt på lenge. Altfor lenge. Men grublerier og slitsomme tanker gjør at flyten ikke helt er der. Hun har lite venner, egentlig bare ei nær venninne. Denne ensomheten, eller aleneheten er ikke spesielt god medisin mot grubling og vanskelige tanker.
Store tidshopp
Palonen holder tilbake informasjon for oss lesere, noe som harmonerer med hovedpersonen som også holder inne, som ikke har lyst til å dele verken liv eller tanker m…

Det blir ikke litteraturfestival, kritikerseminar og mingling på Lillehammer neste år

Bilde
Norsk Litteraturfestival arrangeres 24. - 29. mai 2016, og gjett hvem som heller skal til Spania på medarbeidersamling. Men jeg klager altså ikke! Lillehammer bruker å være flott, men det tror jeg jammen at solkysten også kan være i slutten av mai...
Dette er fra min pilgrimsvandring nord i Spania, langt fra solkysten. Kjenner at akkurat nå, i starten av mørketiden, er det deilig å tenke på Spania, med sol og tomater og ferske appelsiner.

Kyra 2005- 2015

Bilde
Kyra min  Tomt i hundegården nå selv om Emil, Panda, Pelle og Øre fremdeles er der.
 Kyra og Emil på Gakoribergan 

Emil og Kyra i hundegården i Gakori

 Kyra og Emil fikk en valp; Panda


Blomsterpiken :)

Kyra og Panda ved Altaelva 

 Øre, Panda og Kyra ved Gakoribergan - Ja, og så er det Pål 

ASCHEHOUG STARTER BOKBAR!

HURRA !  Dette sto på eposten jeg fikk fra Aschehoug i dag:

"-Vi så at lokalene i Kristian Augusts gate sto tomme og fikk en idé, sier Mads Nygaard. Hva om vi starter en bokbar? Et sted det er naturlig å gå innom for å ta seg en kaffe eller en øl og samtidig få med seg en opplevelse. Et møtepunkt for forfattere og lesere - alle oss som er opptatt av litteratur. Vi tror det er plass til flere arenaer og mer bokprat i Oslo.  - Lokalene skal pusses opp og det er en del praktiske ting som må være på plass før vi kan åpne, sier Nygaard. Blant annet er stedet helt avhengig av at vi har en entusiastisk og flink person til å drifte baren. Tanken er at lokalene i Kristian Augusts gate 7 skal være klare for innflytningsfest allerede før sommeren. Bokbaren skal fylles med arrangementer, og det skal være et sted der forfattere og andre som ønsker det, skal kunne ta en naturlig plass. – Vårt ønske er at stedet skal være i bruk fra morgen til kveld. Et sted for møter, skriving og lesing på dagen o…

Boktrailere! Her er et eksempel og tips til hvordan man gjør det

Bilde
Boktrailere er så kult! Og siden jeg er over 45 år og fremdeles bruker ordet kult så skjønner du sikkert at jeg har veldig lyst til å lage boktrailere.



Heldige meg, og heldige deg (hvis du også har lyst til å prøve) - for nå har nemlig Ubok, Foreningen !les og Leser søker bok gått sammen og laget korte og veldig brukervennlige instruksjonsfilmer.



Å hvor jeg gleder meg til å lage små filmsnutter! Kanskje det blir årets adventskalender?

Arne Svingen : Med beina på nakken – Gyldendal, 156 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 26. november 2015

Steinhard realisme
”- Du skjønner at alt blir annerledes nå? sier pappa og ser på meg. Jeg nikker. - Det er oss to nå, Johnny, fortsetter pappa og lar en pekefinger sveve mellom oss. Jeg liker ikke at pappa kaller meg Johnny. For jeg heter Eirik. Det kan jeg bevise i passet som jeg ikke har med.”
I Med beina på nakken er hovedpersonen den unge gutten Eirik, og det er han som har fortellerstemmen. Romanen starter dramatisk med en flukt. Faren kidnapper Eirik fra skolen, og Eirik som sitter i rullestol har ikke noe annet valg enn å bli med.Man skjønner fort at faren er av de typene som ikke alltid har helt rent mel i posene sine. Rømlingene ender opp i en fæl bygård i Berlin. Faren er blakk og stjeler mat og klær til dem. Etter hvert lærer han også opp sønnen i kunsten å stjele.
Eirik begynner å savne fosterforeldrene sine, og han kjeder seg. Selv om han har fått streng beskjed om å holde seg inne, drar han ut. I bakgården blir han kjent med to ung…

De 101 beste barne- og ungdomsbøkene i Norge

Bilde
Nå er Guri Fjeldberg ferdig med listen der hun, i alfabetisk rekkefølge, har satt opp de 101 beste barne- og ungdomsbøkene utgitt i Norge de siste ti årene. Hun har også utgitt boka "101. De beste barnebøkene 2005-2015". Der kan man lese en nærmere presentasjon av bøkene, og der er målgruppa til hver enkelt bok også med. Jeg har kopiert lista fra Guri Fjeldberg blogg: De 101 beste - og nå gjør jeg det slik at de bøkene jeg har lest, men ikke skrevet om her på bloggen får en lilla farge, de bøkene jeg har lest, og skrevet omtale om får uthevet skrift og selfølgelig lenke. På lista finnes av de beste leseopplevelsene jeg har hatt de siste årene - Odinsbarn av Siri Pettersen!


1814: Nære påav Jon Ewo Alt jeg sier er santav Lisa Bjärbo And, Døden og tulipanenav Wolf Erlbruch Barbie-Nils & pistolproblemetav Kari Tinnen og Mari Kanstad Johnsen Bare en hundav Michael Gerhard Barsakhav Simon Stranger Bella i barnehagen av Barbro Lindgren og Eva Eriksson Bitching: En bok om jenter og mob…

23 minutter med nostalgi fra Talvik

Bloggen min fungerer ofte som en dagbok for meg, og hvis jeg kommer over lenker eller filmklipp som ellers fort ville forsvunnet i det store arkivet som heter internett blogger jeg om det.

Nå er det en 23 minutter lang godbit fra den lille bygda Talvik i Alta kommune  med en virkelig godbit fra NRK som jeg har lyst til å ha i mitt arkiv! Filmingen, redigeringen og musikken er ganske så mollstemt, men det er et fint tidsbilde likevel. Det var ikke mulig å få lagt inn selve filmen her, ikke som jeg skjønte i hvert fall, men er det noen som vet hvordan man gjør det setter jeg pris på tips. Her er lenken:

https://tv.nrk.no/serie/fra-vest-til-oest-i-finnmark/FREP43001174/19-08-1974

I dag lanseres Filmbib.no og husk nasjonalt lånekort!

Bilde
Hvis du ikke har skaffet deg et nasjonalt lånekort syns jeg tiden begynner å bli overmoden. Men, det er ikke for sent. Det eneste du trenger å gjøre er å dra til ditt nærmeste (folke)bibliotek og si at du vil ha et slikt kort. Og da får du det - GRATIS! Og med på kortet får du også tilgang til det helt nyeste og ferskeste gratistjenesten fra biblioteket, nemlig filmbib. Når du bruker ditt nasjonale bibliotekskort og logger inn på filmbib.no kan du se en drøss gode dokumentar og kortfilmer. Jeg har jo selvfølgelig nasjonalt lånekort og tok meg en liten rundtur på filmbib.no for å se om det var noe som fristet. Og svaret er JA! Jeg fikk for ekempel veldig lyst til å se dokumentaren om Haldis Moren Vesaas og dokumentaren om Olav H. Hauge. Men nå har jeg egentlig ikke tid til å se så mye film for jeg har mest lyst til å lese bøker, og de fleste bøkene jeg leser laster jeg ned GRATIS fra ebokbib - noe du også kan gjøre hvis du har nasjonalt lånekort! Syns du jeg maste litt for mye om det

Jojo Moyes : Etter deg : Bastion, 507 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 3. november 2015


Hjerte og smerte i London
Jeg må starte denne anmeldelsen med å innrømme noe. Det har seg slik at dette er fortsettelsen til den populære boka Et helt halvt år. Men jeg var så full av fordommer (og fordommer fordummer) at jeg tenkte at Et helt halvt år ikke var noe for meg. Jeg hadde fått den fra forlaget, og jeg hadde lest de to første sidene, men så ga jeg den bort og tenkte at jeg aldri skulle lese en Jojo Moyes bok.
Men så ble boka liggende på bestselgerlistene i måned etter måned og det var kun Jojo Moyes neste bok, Den ene pluss en, som klarte å skyve Et helt halvt år ned fra førsteplassen. Så jeg lånte boka, leste den og konkluderte med at den var riktig så underholdende. I første bok blir vi kjent med 27 år gamle Lou Clark som bor i en liten by nær London. Lou jobbet som personlig assistent for ryggmargskadde Will. For de som ikke allerede har lest Et helt halv liv skal jeg ikke avsløre hvordan første bok sluttet, men det gir også store b…

Susanne Hætta : Utsi – Veien ut av det kriminelle livet : CalliidLagadus : 196 sider

Bilde
Publisert i Altaposten 9. oktober 2015

Rått og brutalt
”Strålen treffer den åpne munnen . – Du har faen bare med å svelge! Mannen gurgler, harker, svelger den sure væsken. Munnen tvinges enda mer åpen. Han holdes nede i det iskalde myrhullet. Mer fyller munnen. Han hoster og brekker seg. Får knapt puste. Det renner ut, han roper. – Ja, ja, jeg skal fortelle det!”
Denne biografien om Sven-Eirik Utsi fra Austertana starter med en ydmykende voldsepisode fra Utsis karriere som torpedo.
Historien blir fortalt kronologisk, og leserne får en godt innblikk i en oppvekst som fremstår som helt jævlig. Sven-Eirik og den yngre broren vokste opp i et hjem der faren slo mora og sønnene, og der lokalsamfunnet og slekta kun grep inn når det var akutt. Det vil si når småguttene ble jagd ut om natta og alternativet var at de frøs i hjel hvis de ikke fikk komme inn til naboer og familie. Mora innledet et forhold til svigerbroren sin, og tok med seg sin yngste sønn og flyttet til Alta i 1981. Da var Sven-Ei…