mandag 25. august 2014

Robert Galbraith : The Silkworm : Cormoran Strike, andre bok – Lydbok – 17 timer og 16 minutt



Jeg leste den første boka om Cormoran Strike, og likte den sånn passelig godt. Godt nok til å ville høre bok to i alle fall.

Cormoran får besøk på kontoret av en anonym og sliten kvinne i femtiårene. Hun har ikke penger, men regner med at mannens litterære agent vil betale for Cormorans arbeid. Kvinnen vil at detektiven skal finne mannen hennes som har vært borte i 10 dager. Hun oppsøker ikke politiet fordi mannen har vært borte like lenge før, og da har hun fått kjeft fra ham fordi hun hadde blandet inn politiet. Men nå er hun blakk og hun har en funksjonshemmet datter hjemme, og hun trenger pengene og mannen – selv om hun mistenker at han er sammen med en annen kvinne.

Cormoran begynner å nøste i forfatterens nettverk og han oppdager at noen dager før forfatteren forsvant hadde den litterære agenten hans avvist hans siste arbeid som var et manus full av gruelige opplysninger og halvsanne hemmeligheter om både familie, elskerinner og andre forfattere. Dette manuset ville,  hvis det ble kjent , skade mange mennesker.

Så da gjetter du sikkert hva som så hendte? Joda, forfatteren blir funnet død – drept på en bestialsk måte av en som må ha lest manuset.

Politiet er som vanlig overbevist om at de har funnet morderen når de arresterer forfatterens kone, men heldigvis for henne har hun møtt Cormoran og han har liten tiltro til det arbeidet politiet utfører.

Karakterene blir vel karikerte, og jeg syns det er merksnodig at den smarte og tøffe Robin, Cormorans assistent forblir i et forhold med en uselvstendig og masete mann. Det er hevet over en hver tvil at Cormoran og Robin kommer til å bli sammen – kanskje i siste bok, men sammen blir de. Nå er jeg litt usikker på om jeg kommer til å prioritere bok tre i denne serien. Det ble veldig masete, og veldig detaljert, og som underholdning er det akkurat godkjent, men ikke så mye mer enn det. 

søndag 24. august 2014

Romain Puèrtolas: Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap : Lydbok – 5 timer og 27 minutt


Humoristisk, men dypt alvorlig likevel

Romain Puèrtolas har klart det kunststykket å skrive en roman som er full av humor og tull og tøv, og likevel klarer han å flette inn vanskelige tema som han behandler med stor varsomhet og ganske mye klokhet.

En indisk fakir kommer til Paris. Menneskene i landsbyen hans har skrapet sammen penger slik at fakiren kan få seg en ny spikerseng, og den kan han få tak i på Ikea i Paris. Utstyrt med en tur/retur billett fra Dehli til Paris, og en falsk hundre euro seddel, utkledd i klær som fakirens søskenbarn mente var moderne i Paris (silkejakke og slips som blir festet med sikkerhetsnål) går han ut fra flyplassen i Paris. Han går inn i taxien til en sigøyner, og betaler ham med den falske seddelen. Dette oppdager sigøynersjåføren etter noen timer – og akkurat denne sjåføren vil vi også følge gjennom hele boka.

Fakiren finner spikersenga, men han har ikke nok penger til å kjøpe den. Full av tjuvtriks klarer å han å lure 20 euro fra en fransk kvinne,en kvinne han blir umåtelig betatt av. Og hun blir betatt av ham. Fakiren planlegger å overnatte på Ikea , men akkurat denne natta skal soveromsavdelingen pakkes ned og flyttes. For ikke å bli oppdaget gjemmer fakiren seg i et skap. Som også flyttes. I en lastebil. Destinasjonen er London. Og slik fortsetter det med den ene usannsynlige historien og sammentreffet etter det andre.

Det kan hende du vil like denne her selv om du vanligvis ikke liker lettbente bøker. Det er nemlig såpass mye god karma her at selv surpomper kan la seg mildne.


Anne Ryg leser fint.

Alice Hoffman: The Museum of Extraordinary Things : Lydbok – 12 timer og 18 minutt


Havfruen
Det er en uting å ikke omtale bøker og lydbøker med det samme man er ferdig med å lese/høre dem. Denne hørte jeg ferdig i juni, og nå flere måneder etter er det nesten umulig for meg å beskrive boka detaljert. Detaljene er borte, og jeg husker kun hovedlinjene.
Vi er i New York, nærmere bestemt Coney Island. Coralie bor sammen med faren, bestyreren av The Museum of Extraordinary Things. Det blir tidlig klart at faren er mer opptatt av penger og inntjening enn datterens ve og vel, og Coralie blir trent opp til å bli en slags havfrue. Hun må spise fisk, hun må svømme i kaldt vann og hun må oppholde seg i vanntanker i timesvis, og selv føler hun seg som en jentefisk.
Eddie, en jødisk russisk immigrant, noen år eldre enn Coralie har slitt seg løs fra det jødiske fellesskapet og samholdet og livnærer seg som fotograf. Han er kjent som en som er flink til å finne savnede personer. I den store brannen på en skjortefabrikk, her tar Hoffman utgangspunkt i virkelige hendelser, dør mange mennesker, men en jente finner de aldri liket av. Faren til denne jenta ber Eddie finne henne, og i den jakten blir Eddie nærmere kjent med Coralie.
Det er tre ulike fortellerstemmer i boka, og det er også tre ulike fortellerstemmer som leser. To av leserne var flink, men hun som gestaltet Coralie pratet så kjedelig at jeg måtte høre hennes lesning flere gang – jeg datt rett og slett bare ut. Mens hun som hadde hovedfortellerstemmen leste så nydelig at jeg lukket øynene og bare koste meg. Litt slitsomt var det jo når hun med fløyelsstemmen kom mens jeg var og gikk tur. Da ble det en veldig meditativ tur. Sakte, med øynene igjen – jeg så sikkert helt snål ut.

Uansett – boka var god. Den var underholdende, men det var likevel ikke i nærheten av de første bøkene til Hoffman. Hun har klart å skrive seg vekk fra den inderligheten og en slags stofflighet hun skrev med før. Det mangler noe. Men fordi det er Hoffman er boka verd å lese. 

onsdag 20. august 2014

Dag Ove Johansen : Landet bakom – Bondes forlag, 156 sider


Publisert i Altaposten 20. august 2014


Rotete komponert

Dag Ove Johansen er forfatter og lærer. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet to serier med samisk tema; Komsa-trilogien og Sjamanens rike.
I Landet bakom gjør han et forsøk på å fortelle historiene om de mange samiske familiene som reiste fra Finnmark til Alaska og Canada for å lære inuittene og inupiatene om reindrift.
Amerikanske og kanadiske myndigheter finansierte flere ekspedisjoner fra Finnmark til Alaska og Canada. Johansen har skrevet om Kjellmann-ekspedisjonen i 1894, Manitoban-ekspedisjonen i 1898 og Porsild-ekspedisjonen i 1931. Felles for alle var at det var behov for den samiske kompetansen i forhold til reindrift.

Betrodd mann fra Talvik

Sheldon Jackson, skoleminister for Alaska søkte i desember 1893 etter menn som hadde praksis med tamrein. Det skulle innføres tamrein til det nordlige Alaska, og skoleministeren ville ha kontakt med ”laplandere” som var oppdratt til å vokte rein og som kunne reise til Alaska og lede reindriften. Jackson ble tipset om å ta kontakt med William A. Kjellmann, opprinnelig fra Talvik, men nå bosatt i Madison. William hadde mye erfaring med kjøring med tamrein, og han hadde et godt rykte. Dermed ble Kjellmann ansatt av amerikanske myndigheter, og hans oppdrag var å reise til Finnmark for å overtale norske reindriftsutøvere til å utvandre til Alaska.
Siste del av boka handler om Anne Susanne Tornensis fra Kautokeino kommune. Hun reiste som ung jente med Porsild-eksepisjonen i 1931. Hun kom tilbake til Mieron i 1938 og har delt bilder og historier fra eget liv med forfatteren.

Fragmenter

Boka er rotete, og det var vanskelig å holde orden på tidslinjer, de enkelte familiene og historiene deres. Språket var omstendelig og delvis gjentagende, og det manglet flyt og rytme. Med så mange interessante komponenter er det virkelig synd at boka ikke er bedre komponert, for historiene og personene som er skildret er interessante.
Billedmaterialet er fint, og trekker helhetsinntrykket opp. Jeg må likevel konkludere med at det er et interessant tema, men god litteratur er det ikke.

Terningkast 3