onsdag 26. februar 2014

Audur Ava Olafsdottir : Stiklingen : Pax, 266 sider




Leseglede

Lobby bor på Island sammen med sin far, elektrikeren. Mora døde for ikke lenge siden i en trafikkulykke og faren sørger over henne fremdeles. Lobby har en tvillingbror som er utviklingshemmet og som bor på institusjon. Lobby har en liten datter som er 6 måneder når romanen starter, men han var aldri kjærest med datteras mor – de var sammen kun en tredjedels natt og så fikk de altså en helt vidunderlig liten datter; Flora Sol.  

Lobby har fått seg jobb i Sør-Europa. Han skal stelle en av verdens mest berømte, men nå forfalte rosehager, og han skal derfor reise fra alt og alle på Island. Faren er bekymret og lurer på om Lobby reiser fra noe, og Lobby selv svarer at det gjør han IKKE!

Han er ikke sammen med Flora Sols mor, og han har bare sett sin datter noen få ganger siden hun ble født. Han har fått forståelsen av at hun helst vil klare seg selv, og hun virker jo som en sterk og trygg ung kvinne så han lar det bli med det. Men han har sagt at hun alltid kan stole på han, og han vil stille opp.

Det blir en strabasiøs reise for den unge islandske gutten, og det varer ikke lenge for Flora Sol og mora har fulgt etter ham.

Denne romanen var SÅ koselig! Det finnes ingen slemme mennesker her, og alle er bare milde og snille og fine og selv om det skjer litt triste ting, så er det aldri noen mennesker skyld. Det er regnet, eller uheldige omstendigheter som har skylda. Lunt og godt og varmt og koselig og jeg får veldig lyst til å bosette meg i en øde landsby når jeg leser slike bøker. Veldig lyst!


søndag 23. februar 2014

Cecilie Enger : Mors gaver : Lydbokforlaget , 5 timer og 50 minutter



Å gi en gave blir aldri det samme igjen, og da jeg hørte cd 1 og cd 2 angret jeg på gaver jeg hadde gitt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å gi de gavene, men fordi det tilsynelatende er en slags enighet om at en gave aldri bare er en gave – og det har jeg alltid trodd og alltid levd etter. Så nå har jeg fundert og evaluert og etter å ha hørt hele lydboka angrer jeg ikke så mye, men jeg håper at de jeg noen gang har gitt en gave ikke følte seg bundet eller hemmet eller låst eller skyldbetynget eller noe av det gruelige man vissnok kan føle når man får en gave.

Så var det sagt. Og vi kan se litt på boka – som var nydelig og kjempefin og som fortjener all skryt den har fått.

Cecilie Engers har skrevet en varm og fin historie om sin familie, og moren spesielt, der julegavelistene moren skrev har vært stikkordene og så har forfatteren mimret og husket og spekulert litt omkring hele familiens historie. Moren har nå Alzheimer og hun er på sykehjem der hennes eldste datter, Cecilie besøker henne ofte. Moren er etter hvert blitt svært dårlig og hun har det fælt. Hun kjenner ikke igjen de nærmeste og hun oppfører seg paranoid. Vi får være med på noen av disse besøkene, de rusker opp i gaveoppramsingen fra 1960 og 1970 tallet og gjør historien sterkere og bedre.

Forfatteren har klart det kunststykket å fortelle en ærlig historie om sin fortid, sin barndom, ungdom og foreldrenes uenighet og besteforeldrenes kjærlighet og gammeltantes sykdom uten skam. Selv om foreldrene var uenige, og diskusjonene dem imellom var politisk så var det likevel mye varme og kjærlighet og ikke minst respekt i forholdet – både mellom foreldrene og mellom foreldre og barn.

Noen har sammenlignet denne boka med en annen bok som kom i høst; Rydde ut av Helene Uri, en bok jeg leste da den kom ut, og jeg likte Mors gaver mye bedre. Jeg ser at tematikken i bøkene gir grunnlag for sammenligning, det handler om mor. I Uris bok, en mor som dør i boka, i Engers bok; en mor som er  fysisk tilstede, men likevel borte. I begge bøkene er det fysiske gjenstander og ting og minner som blir trukket frem, men i Uris bok ser jeg mest snobberiet og skammen og i Engers bok ser jeg kjærligheten og respekten.

Det er forfatteren selv som leser og det gjør hun på en utmerket måte.


fredag 21. februar 2014

Arto Paasilinna : Den klønete skytsengelen : Aschehoug, 187 sider



Publisert i Altaposten 21. februar 2014 

Da Gud midt på 1980 – tallet tok seg et sabbatsår bestemte han seg for å legge administrasjonssenteret sitt til Kerimäki, en liten kommune sør i Finland. Gud syns dette fungerte så bra at han etter at sabbatsåret var ferdig lot de kristnes himmel forbli i Kerimäki, og det er i Kerimäki kirke, verdens størske trekirke med plass til 5000 mennesker at skytsenglene blir utdannet.

Et slikt himmelsk administrasjonssenter krever mange ansatte, og de levende som er bosatt i Kerimäki har ingen anelse om hvor mange engler som flyr rundt omkring i området  - ”ofte i like tette skarer som myggen under Lapplands himmel!”

Under det årlige nybegynnerkurset i skytsenglefag i Kerimäki kirke var det samlet en himmelsk hærskare med over 500 skytsengler. Det må sies at noen hadde større talent for det kreative yrket enn andre, og en skikkelig klønete utgave var den nylig avdøde religionslæreren Sulo Auvinen. Med et vingespenn på ti meter, en klumsete fremtoning og dårlig vurderingsevne skulle det vise seg at den som fikk ham som sin personlige skytsengel virkelig hadde noe å bekymre seg for.

Stakkars Aaro Korhonen

Den uheldige uvalgte ble Aaro Korhonen, en enslig mann i førtiårene som nylig hadde overtatt en kafé og en leilighet i Helsingfors. Han hadde vanligvis hellet med seg, og sjokket var derfor stort når det meste plutselig vendte seg mot ham. Selv om skytsengelen hans ville gjøre godt med sine handlinger, var utførelsene så begredelige og begrunnelsene for handlingene så lite gjennomtenkt at det rett og slett var et stort under at ikke Aaro Korhonen måtte gjennomføre nybegynnerkurset i skytsenglefag han også.

Puker og engler

Det var befriende lite fokus på sprit, skogsturer og erfaringer fra vinterkrigen, tema som i mange av de tidligere bøker fra den finske forfatteren har vært flittig i bruk. For språkinteresserte kan Paasilinnas bøker være ekstra interessante  fordi det ofte dukker opp ord og uttrykk som sjelden brukes. Hvis du, som jeg, aksepterer galskapen og godtar at himmelen ligger i Øst-Finland, og at det kryr av engler og smådjevler kan du se frem mot humørfylt og trivelig lesning, med ganske mange innslag av det morbide slaget.

Terningkast 5

fredag 14. februar 2014

Mammut - 10 på topp




Fabelaktige Mammut!

Jeg hadde egentlig ingen planer om å lage noen 10 på topp liste over bøker som kommer på årets Mammutsalg, men etter å ha studert katalogen klarte jeg ikke å la være. Så her kommer Solgunns 10 på topp, med lenker til anmeldelsene mine. 9 av 10 er anmeldt i Altaposten, slett ikke dårlig av en lokalavis. 



Bjarnhild Tulloch : Hvis vi overlever krigen – Krigen i Finnmark sett gjennom et barns øyne – Spartacus, 221 sider

Publisert i Altaposten lørdag 15. februar 2014


Selvbiografier kan være en vanskelig sjanger, og kanskje spesielt hvis det er sytti år siden hendelsene man skal beskrive faktisk hendte. Bjarnhild Tulloch har skrevet om hvordan hun og familien opplevde krigen i Finnmark, med utgangspunkt i hjembyen Kirkenes.
Bjarnhild var fem år gammel da de første tyske bombene ble sluppet over byen. Hun bodde sammen med foreldrene og to eldre søstre.
Vi får detaljerte skildringer fra hverdagslivet til den lille familien. Den eldste søsteren blir kjæreste med en tysk soldat, og får et barn med ham, noe som setter sitt preg på familien. Faren er brannmann, han er ofte ute mens Bjarnhild og de andre innbyggerne i Kirkenes oppholdt seg i tunellene som fungerte som bomberom. Vi følger henne fra den første bomben faller i 4. mai 1940 og til midt på 1950 tallet.
Tulloch beskriver mange hendelser som jeg ikke kjente til. De store fangeleirene nær Kirkenes der 1250 norske lærere måtte sitte i månedsvis, eller de russiske fangene som ble hentet fra Leningrad for å utvide flyplassen på Høybuktmoen er to eksempler på nettopp dette.
Det er en del dialog, spesielt i første halvdel av boka, og jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren og forlaget har valgt denne løsningen. Dialogene virker oppkonstruerte, og selv om det er forfatterens egne ord, eller forfatterens nærmeste families ord, så kan det jo ikke være mulig at hun husker hundrevis av samtaler mellom familiemedlemmer helt korrekt over sytti år etter at samtalene fant sted.
Jeg skulle ønske boka hadde fått en ekstra omgang korrekturlesning. Det er ikke mange skrivefeil, men språket er tidvis dårlig, og det er for mange gjentagelser. Ja visst har boka undertittel – Krigen i Finnmark sett gjennom et barn øyne, men det er jo ikke et barn som skriver boka!
Bjarnhild Tulloch flyttet til Shetland i 1966 og har bodd der siden.  Boka ble først utgitt i 2011 i engelsk språkdrakt, da med tittelen: Terror in the Arctic og boka er oversatt fra engelsk til norsk, noe som kanskje forklarer det noen ganger ubehjelpelige språket.
Likevel kan jeg ikke annet enn å anbefale boka. Den er historisk interessant, det er satt av plass til en del bilder, og den gir et grundig innblikk i hvordan det kunne være å vokse opp i et Finnmark som brant.
Terningkast 4

onsdag 12. februar 2014

Lydbøker, lettlest og ungdomsbøker i en kjapp oppsummering


Ellisiv Lindkvist : Ditt røde hår, Unn – Solum forlag – 121 sider

Lettlest bok skrevet med stor innsikt om både kvinner, ensomhet og livet. Fin setningsoppbygging, med mening både mellom og på linjene. Supert med lettlestbøker som tar samtiden på alvor.







John Green : Hvem er du Alaska - Gyldendal, 280 sider 

Todelt ungdomsbok – vi starter 136 dager før, og avslutter 136 dager etter. Når vi lester første del vet vi ikke hva som skal skje, men følelsen av at det er noe trist eller fælt eller forferdelig er sterkt tilstede. Etterpå vet vi hva som skjedde, og da handler det om å finne grunnen til at akkurat det som hendte – faktisk hendte. God bok, men ikke så bra som Faen ta skjebnen.





Sofi Oksanen : Da duene forsvant – Lydbok, 9 timer og 54 minutter

Da duene forsvant er nok en sterk roman fra Oksanen, men den fenget meg ikke like mye som Utrensking gjorde. Vi er i Estland, under og etter andre verdenskrig og handlingen kretser rundt tre personer. Det er svik, bedrag, kjærlighet, skyld, utroskap, og ren ondskap. Anders Ribu leser godt, men han er så mye brukt at jeg må ha meg en lang pause før jeg kan lytte på noe han har lest inn. Den første halvtimen med denne gikk jeg nemlig og rundt og lurte på hvorfor Karl Ove plutselig befant seg i Estland. – Så enten hører jeg på for mange lydbøker, eller så har lydbokforlaget for få opplesere.



Stephen Chbosky : Fordelene ved å være veggpryd – Pantagruel – 254 sider

Tristgod ungdomsbok om den femten år gamle Charlie som gruer seg til å begynne på high school. Men der blir han kjent med to flotte ungdommer og han blir med i en vennegjeng. Men Charlie føler seg likevel alene. Angst, depresjon, ensomhet kan være stikkord her. 






Julie Otsuka : Buddha på loftet – Lydbok – 3 timer og 54 minutter

Buddha på loftet handler om en generasjon kvinner som kom fra Japan til California på 1920 - tallet. De var postordrebruder, og trodde de kom til rike menn, men de fleste havnet hos fattige landarbeidere. Dette er en kollektivroman, det handler ikke om en kvinne, det handler om kvinnene, men på grunn av de litterære virkemidlene som er brukt kjennes det likevel veldig personlig. Det var en sterk roman, nydelig formidlet av Bodil Vidnes-Kopperud.

fredag 7. februar 2014

David Foenkinos : Nathalie : Bazar : 159 sider




Distansert og nydelig

Nathalie er en vakker og beskjeden ung kvinne som har funnet sin livsledsager i Francois. Kjærligheten deres er selvfølgelig, enkel og naturlig og Nathalie skjønner ikke hva venninner snakker om når de forteller at de må arbeide med sine ekteskap. Nathalie trenger ikke å jobbe med noe som helst – hun og Francois passer perfekt sammen. Hun føler seg som verdens heldigste kvinne, men så dør Francois. Og livet til Nathalie faller sammen. Hun vil ikke noe mer. Men, noe må hun jo, og etter tre måneder er hun tilbake på jobb. Hun er fremdeles vakker og menn begjærer henne, og hun må gi sjefen tydelig beskjed om at han må slutte å klå på henne. Slik går det ene året etter det andre, og den vakre unge enken begraver sine sorger i arbeid. Hun blir teamleder og når fem år er passert merker hun at sorgen begynner å bli mindre, og hun får lyst til å klikke rundt på stiletthælene sine igjen. Akkurat mens hun tenker dette kommer en av hennes underordnede, en lite pen svensk mann,  inn på kontoret hennes, og hun kysser ham. Hardt, lidenskaplig og uten noen forklaring. Den svenske mannen har selvfølgelig drømt om den vakre Nathalie, men aldri våget å håpe, så dette kysset treffer ham med et smell. Så spørs det da? Blir det Nathalie og den svenske mannen, eller var han bare døråpner til lidenskapen?

Denne søte lille romanen ble lest på en kveld, og jeg syns boka har høy hyggefaktor. Språket er lett og underfundig og dette sitatet kan være et eksempel på nettopp dette: ”Andre så på dem som man ser på en verdensmester. De var kjærlighetens gule trøye”.
Den allvitende fortellerstemmen gjør at man ikke kommer for nært inn på personene. Det blir distansert, noe som ikke alltid er greit, men her fungerer det fint, og det passer perfekt til fortellingen. Boka er filmatisert med Audrey Tautou i rollen som Nathalie.