Gå til hovedinnhold

Lenge siden sist

Jeg har flyttet til Oslo og det kan virke som om blogginga mi lider på grunn av det. Nå skal jeg se om jeg klarer å kreere en oppsummering av hva jeg har lest siden sist.



Divergent av Veronica Roth: Pensumbok på Barnebokinstituttet. Jeg hadde nok ikke lest den hvis den ikke var pensum. Det er en dystopisk bok med den unge jente Beatrice som hovedkarakter. Handlingen er lagt til Chicago en gang i fremtiden, og menneskene er delt inn i fem fraksjoner. Innbyggerne må gjennom en test som bestemmer hvor de passer inn og de fleste glir rett inn i en fraksjon. Men selvfølgelig gjør ikke Beatrice det. Under testen løser hun oppgavene på en slik måte at det blir klart at hun er en divergent – en som kan tilpasse seg. Å være en divergent er uønsket, og hvis de som sitter med makta får vite at det finnes et divergent vil de prøve å drepe henne. Beatrice bestemmer seg for å forlate fraksjonen foreldrene er i, og dermed også den fraksjonen hun er oppvokst i.
Divergent er dyster, voldelig og mange ungdommer elsker den. Jeg føler at jeg har lest dette før – og det har jeg egentlig, for boka er en blanding av Hunger Games og Harry Potter og i disse seriene har jeg lest hver setning.


Jeg har også lest masse billedbøker for barn. Serielitteraturen tar stadig større jafs av bokmarkedet,  faktisk var 62 % av alle utgivelser for barn og ungdom i 2012 serielitteratur – det er voldsomt. En av bøkene for barn i alderen 2-4 år jeg har sett på var Lille Ting & Tung & Trang av Nhu Diep. En flott serie som med fine virkemidler viser forskjeller uten å problematisere.



Så har jeg lest Miniatyrmakeren av Jessie Burton. Har sendt anmeldelse til Altaposten. Er også akkurat ferdig med Primitive Pungdyr av Arne Svingen. Skal skrive anmeldelse på den også. Svingen er en aktuell forfatter for Alta og Finnmark siden han skal på Finnmark internasjonale litteraturfestival i november.

                                                        Kristin Maridal 

 Nå leser jeg Love deg aldri av Kristin Maridal. Maridal debuterer med denne boka som blant annet handler om oppvekst i et gruvesamfunn. Jeg er ganske betatt av boka – og har ikke bestemt meg for om jeg skal anmelde den på blogg eller i avisa. Men følger du med her er det en absolutt stor mulighet for at du får høre om Kristin Maridal igjen.



Jeg studerer flere forskjellige litteraturfag og føler meg så heldig og privilegert som har fantastiske lærere. En av mine heltinner er Cecilie Naper og hun underviser også på to av fagene mine. Jeg leser derfor Kvinner, lesning og fascinasjon – en bok basert på doktoravhandlingen hennes. Den er kjempeinteressant og litt sånn at tærne krølles av lykke….

Forrige helg var det tid for det årlige bokbloggtreffet og selv om treffet kun var lørdag kom Moshonista til Oslo allerede på torsdag og siden en av mine favorittaktiviteter er å drikke vin og være sammen med henne gledet jeg meg stort over tre dager med vin og skravling. Men høydepunktet var selvfølgelig bokbloggtreffet på lørdag med mingling, quiz og utdeling av den første Bokbloggprisen. Det ble en rørende seanse, der begge prisvinnerne var til stede, og det var flott å se og høre hvor viktig bokbloggerne er i mange forfatterskap. Vinneren i åpen klasse var Ruth Lillegraven med diktsamlingen Urd og i roman var det Agnes Ravatn som vant med Fugletribunalet.
Det er mange bloggere som har skrevet om bokbloggtreffet – jeg lenker til noen. Så er du interessert i detaljer fra treffet kan du trykke på lenkene.

Kommentarer

  1. Den der Love deg aldri har jeg vært nysgjerrig på. Det samme med Miniatyrmakeren som har fått så mye oppmerksomhet. Jeg håper du skriver om begge på bloggen din, evt. etter at de har vært i Altaposten (som det ikke selges så mye av i Nannestad).

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan ikke huske sist jeg har grått så mye over en bok som jeg nå gjør med Love deg aldri. Jeg gråter og gråter og gråter og i dag hulket jeg også, mens snørr og tårer rant. Boka har tatt meg..... Jeg skal skrive masse om Love deg aldri, og jeg tror jeg må skrive en anmeldelse for Altaposten og en for bloggen - det er ikke plass til alt jeg vil si om den i en anmeldelse. Ah - sier jeg mellom tårene.

      Slett
  2. Hvordan kunne vi tilbringe 3 dager i Oslo uten at du nevnte denne Naper-boka. Det kan selvfølgelig være fordi jeg er sløv og selvsentrert men jeg husker da du snakket om den andre - Litteratursosiologiske Perspektiver - eller kanske det ikke var Naper.
    Kjenner jeg er litt misunnelig på denne studeringen
    , og eneste grunnen til at jeg nå ikke sturer i et hjørne er betegnelsen - favorittaktivitet - midt i mellom vin og skravling = plaster på sjalusisår.

    Jeg synes du skal skrive om den gruveboka på blogg, slik at jeg får lese, og spoile nok til at jeg slipper. Divergent var god i enern, kjedelig i toern - og siste serie-avslutter ever i treern. Verre enn 50-shades3 - der man tross alt visste hvert ord.
    Den er så dårlig at jeg har rett og slett ikke ord for å beskrive det.
    Takk for sist, frøken kulturelite, og ikke la Oslolivet, stoppe blogginnleggene.

    (Tenk det - fra ikke spesielt profilert - til kulturelite - fra et treff til et annet -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Det siste først: Hun som mente at jeg ikke var så profilert hun var jo ikke der i år, men det med å ikke være så profilert, det plager meg nokså lite da.

      Jeg lurer sånn på hvordan det gikk med deg og 22 kilometern i går, så kikker stadig innom bloggen din for å se etter oppdateringer.

      Snakket jeg virkelig ikke om Naperboka? Det var merkelig, for jeg syns jo virkelig den er noe å snakke om.....Det må være vinen som tok meg!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam