Gå til hovedinnhold

Olivier Truc : Førti dager uten skygge, 448 sider - Cappelen Damm


Publisert i Altaposten 8. april 2014 



Aktuell krim fra Kautokeino

Den franske journalisten og korrespondenten for Le Monde og La Point, Olivier Truc, har bodd i Stockholm siden 1994. Han har produsert flere Tv-dokumentarer 
og utgitt to bøker tidligere, men dette er hans første kriminalroman.

En runebomme er stjålet fra Juhl, museet i Kautokeino. Helmut og kona har bygd opp museet og de har begge en stor fascinasjon for samer og talent for juvelerkunst. De har bygd «Et av landsdelens mest overraskende steder. Høyt over dalen klynget et titall asymmetriske bygninger seg sammen.»
Reinpolitiet, med etterforskerne Klemet Nango og Nina Nansen blir satt på saken, men plutselig får de en mye verre sak å håndtere. Reindriftssamen Mattis Labba blir funnet drept, og ørene hans er borte.

En franskmann er kommet til Kautokeino på jakt etter gull. Denne mannen har flere alvorlige skavanker, blant annet et veldig sug etter purunge jenter, noe både den korrupte lensmannsbetjenten Rolf Brattsen og den griske Frp-representanten og bonden Karl Olsen vet å utnytte.

Det er en spennende historie, der flere enkeltepisoder er basert på virkelige hendelser. Temaene er dagsaktuelle, med utenlandske selskaper som leter etter mineraler, og med de typiske konfliktene mellom reindriftsamer og fastboende.

Enkelte personer blir tegnet for tydelig, nærmest på grensen til karikert, men det er ingen tvil om at forfatteren har mye kunnskap om reinpolitiet og de spesielle forholdene på vidda. Det er heller ikke forfatteren jeg laster for at mange ord og uttrykk er direkte feil, og man må kanskje være lokalkjent for å reagere. Men det heter ikke reinsame, det heter reindriftsame, eller reindriftsutøver.  Man sorterer ikke reinsdyrene, man skiller flokken og det heter ikke sametelt, men lavvo. Har man først tatt seg bryet med å forklare leseren hva en brunost er, kan man like gjerne forklare hva en lavvo er – og bruke det.
 
Terningkast 4
 

Kommentarer

  1. Dette virker interessant! Noterer boka med det samme. Liker bøker fra kjent miljø. Dvs fra Norge i dette tilfellet, jeg har aldri vært i Finnmark!

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir spennende å se hva du syns om den. Spesielt siden du aldri har vært i Finnmark - den er veldig finnmarsk :-)

      Slett
  2. Så intervju med forfatteren i fbm Kirmfestivalen og ble nysgjerrig på boka. Men han burde jo gjort bedre reaserach da.. ;) (hvis det ikke er oversetters feil da..)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil legge skylda på oversetter og forlaget. De burde ha fått inn en lokal konsulent som visste at det ikke er noe som heter reinsame f.eks.

      Slett
  3. Jeg leste innlegget ditt og lasta sporentreks boka ned på Kindlen. Ser at du klager på oversettelsen, i den engelske bruker de både reindeer breeders og lavvu. Var også imponert over hvor mange norske og samiske ord som var med, og som ble forklart.

    Bra bok som fikk meg til å innse at jeg var på helt feil sted i påska.

    SvarSlett
  4. Veldig interessant at de har klart å få med samiske ord i den engelske oversettelsen, men ikke i den norske. Håper de retter det opp til pockeutgaven. Har snakka med mange her oppe som har lest boka og som syns den er god, men alle har et stort men. Det heter jo ikke; og så kommer det på rekke og rad.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam