Gå til hovedinnhold

Litt lyd og litt papir



 Liza Klaussmann : Tigre i rødt vær – Gyldendal, 392 sider

Jeg fikk en veldig Mad Men følelse når jeg leste denne. Men jeg likte Mad Men bedre. Tigre i rødt vær klarte aldri å fange interessen min, og jeg skummet meg gjennom de siste hundre sidene. Det handler om de to kusinene Nick og Helena og deres familie. Historien starter under andre verdenskrig, og vi er i USA. Ingen av kvinnene får det livet de ønsker seg, og det syder av hemmeligheter og alkohol. Femten år etter at krigen er over møtes de to kusinene på familiens sommerresidens, Tiger House, og barna deres gjør et makabert funn. Fasadene slår sprekker og ting er (selvfølgelig ikke) som de først fremstår.  Konklusjon : Gjesp og gjesp!



Jørn Lier Horst : Salamandergåten : Kagge forlag, 140 sider

Det gjelder å holde seg oppdatert på barne- og ungdomslitteratur når man jobber på et folkebibliotek, og jeg leser ganske mange bøker som havner i den kategorien. Jørn Lier Horst har fått en stor tihengerskare for sin detektivserie CLUE, og nå ville jeg vite hvorfor!

Clue er satt sammen av navnene til de som er hovedpersonene i serien; Cecilia, Leo, Une og Egon (som er en hund.)  Cecilia bor på Perlen pensjonat sammen med faren. Moren døde for ett år siden i en drukningsulykke, og nå har faren ansatt en ny daglig leder, moren til Leo. Cicilie har en bestevenninne som heter Une og hun har en hund som heter Egon. Da skulle persongalleriet være på plass! En dag finner Cecilia en død mann på stranda, og nesten samtidig går en båt på grunne på et skjær i nærheten av pensjonatet. Barna/ungdommene begynner å nøste i saken og de møter på både skumle narkobander og skumle politifolk.

Det minnet meg mye om detektivbøkene jeg leste da jeg var barn. Finner spor både etter Frøken detektiv og Hardy-guttene.

Merethe Lindstrøm : Kysset – Lydboksingel – 42 minutter

Min andre lydboksingel er hørt, og jeg må igjen innrømme at jeg ikke er så begeistret for Merethe Lindstrøm. Hun skriver godt, men det kjennes litt som å kaste bort tid når jeg leser henne. Selv om hun skriver om mellommenneskelige relasjoner, om mann og kvinne, om savn, lengsler, ensomhet, utroskap og katter, så berører ikke teksten meg. Jeg kjeder meg i selskap med Lindstrøm, og det må jeg bare ta konsekvensen av – altså, ikke lese mer av henne.

 I kysset handler det om et voksent par; han og henne og katten. De sitter i bilen og snakker om katten som er blitt borte, og nå vil han at hun skal få seg en ny katt. Hun tenker på et forhold hun nylig har avsluttet, og hun tenker på hvorfor han (i bilen) vil at hun skal ha en ny katt? Har hun gitt uttrykk for et slikt ønske? Hun tar likevel kontakt med dyrebeskyttelsen og får oppgitt en adresse til en leilighet der det skal befinne seg en kvinne som tar seg av hjemløse katter. Når hun kommer inn i leiligheten til kattedama oppdager hun at hun har vært der før – det var her hun fikk sitt første kyss. Det oppstår et slags vennskap mellom de to kvinnene, og den som er nysgjerrig får lese/høre om dette vennskapet selv.

Lisa Strindbergs stemme ble veldig markant, og fra første setning fikk jeg en mollstemt følelse.


David Walliams: Gangster-bestemor – Lydbok, 4 timer og 16 minutt

Det handler om Ben som må være hos bestemor hver fredag kveld. For da er nemlig foreldrene hans tilskuere på et tv-show som handler om selskapsdans. Foreldrene er kjedelige, men bestemor er enda kjedeligere. Hun spiser bare kål, og dermed kan hun ikke ta et eneste skritt uten at hun fjerter, og huset hennes lukter som en blanding av kål og fjert. Men en dag overhører bestemor at Ben ringer til faren og forteller hvor grusomt han syns det er å være hos bestemor, og plutselig forandrer bestemor seg. Hun er nemlig verdens mest fryktede smykketyv, og hennes store drøm er å stjele kronjuvelene. Når Ben oppdager at bestemor er en skurk forandres hans syn på henne.

Som en voksen leser blir handlingen veldig forutsigbar, men for målgruppa som er barn og ungdom tror jeg den vil falle i smak. Den er litt skummel, det er prompehumor, det er dumme foreldre, og det er en gammel og tøff bestemor, og dette er jo ingredienser som passer svært godt inn i en barnebok.

Espen Sandvik leste godt.



Kommentarer

  1. Det er så kjekt med sånne kjappe omtaler av og til. Jeg må bare spørre, har du lest Arkitekt? I Kysset følte jeg meg snytt når det så brått sluttet uten at jeg skjønte slutten, men Arkitekt syntes jeg var nydelig.
    CLUE serien har jeg stor glede av, og har nettopp blogget om den femte boken, hvis du vil lese min (og min sønn) sin omtale om denne :)
    Ha en fortsatt fin lørdagskveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg har ikke lest Arkitekt, kanskje jeg må prøve meg på den - men det er vanskelig å møte en tekst av henne med blanke ark.

      Slett
  2. Jeg liker også samleomtaler - ( og har snart selv samlet opp så mange at jeg det kommer til å ta uker å lese innlegget -). En letteles var det det at jeg glatt kan hoppe over disse 4 - ungdomsbøker interesserer meg bare hvis de handler om vampyrer, men barneboka legger jeg meg på minne ifall jeg trenger en kjapp gave. Madmen får inntil videre holde seg på skjermen.

    Men Solgunn - Monika Fagerholm - du som finnlandssvensk-leser - hva synes du? - jeg er bakoversveisforelsket!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja altså - Monika Fagerholm har jeg ikke lest noe av - det er en skam, og spesielt siden du er bakoversveisforelsket. Det vil jeg også bli.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam