Gå til hovedinnhold

Bjarnhild Tulloch : Hvis vi overlever krigen – Krigen i Finnmark sett gjennom et barns øyne – Spartacus, 221 sider

Publisert i Altaposten lørdag 15. februar 2014


Selvbiografier kan være en vanskelig sjanger, og kanskje spesielt hvis det er sytti år siden hendelsene man skal beskrive faktisk hendte. Bjarnhild Tulloch har skrevet om hvordan hun og familien opplevde krigen i Finnmark, med utgangspunkt i hjembyen Kirkenes.
Bjarnhild var fem år gammel da de første tyske bombene ble sluppet over byen. Hun bodde sammen med foreldrene og to eldre søstre.
Vi får detaljerte skildringer fra hverdagslivet til den lille familien. Den eldste søsteren blir kjæreste med en tysk soldat, og får et barn med ham, noe som setter sitt preg på familien. Faren er brannmann, han er ofte ute mens Bjarnhild og de andre innbyggerne i Kirkenes oppholdt seg i tunellene som fungerte som bomberom. Vi følger henne fra den første bomben faller i 4. mai 1940 og til midt på 1950 tallet.
Tulloch beskriver mange hendelser som jeg ikke kjente til. De store fangeleirene nær Kirkenes der 1250 norske lærere måtte sitte i månedsvis, eller de russiske fangene som ble hentet fra Leningrad for å utvide flyplassen på Høybuktmoen er to eksempler på nettopp dette.
Det er en del dialog, spesielt i første halvdel av boka, og jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren og forlaget har valgt denne løsningen. Dialogene virker oppkonstruerte, og selv om det er forfatterens egne ord, eller forfatterens nærmeste families ord, så kan det jo ikke være mulig at hun husker hundrevis av samtaler mellom familiemedlemmer helt korrekt over sytti år etter at samtalene fant sted.
Jeg skulle ønske boka hadde fått en ekstra omgang korrekturlesning. Det er ikke mange skrivefeil, men språket er tidvis dårlig, og det er for mange gjentagelser. Ja visst har boka undertittel – Krigen i Finnmark sett gjennom et barn øyne, men det er jo ikke et barn som skriver boka!
Bjarnhild Tulloch flyttet til Shetland i 1966 og har bodd der siden.  Boka ble først utgitt i 2011 i engelsk språkdrakt, da med tittelen: Terror in the Arctic og boka er oversatt fra engelsk til norsk, noe som kanskje forklarer det noen ganger ubehjelpelige språket.
Likevel kan jeg ikke annet enn å anbefale boka. Den er historisk interessant, det er satt av plass til en del bilder, og den gir et grundig innblikk i hvordan det kunne være å vokse opp i et Finnmark som brant.
Terningkast 4

Kommentarer

  1. Bra at slike minner blir dokumentert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja, det er bra, og jeg håper på flere bøker der temaet er Finnmark og andre verdenskrig. Det er veldig underkommunisert.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam