Gå til hovedinnhold

Marianne Cedervall : Den svarte vinteren – Pantagruel, 330 sider





Jammen – det er jo ikke krim!

Forlaget kaller dette for en ”deilig dyster kosekrim i det lunefulle Lappland”, og jeg bet på kroken. Først leste jeg bok  1, Dødsønsket, og jeg konkluderte med at det var husmorkrim. I bok to må jeg konkludere med at det ikke er noe krim i det hele tatt. Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, og ellers er det fint lite skummelt som foregår. Så hvordan man har kommet frem til krimbegrepet er for meg gåtefullt, og jeg vet at jeg ikke kan sette denne på krimhylla på biblioteket. Det kan føre til ramaskrik og full oppstandelse.

Men du er kanskje likevel litt nysgjerrig på hva boka handler om? Ja vel, så kan jeg fortelle litt om akkurat det. Mirjam og Hervor som vi ble kjent med i Dødsønsket reiser tilbake til Lappland, nærmere bestemt til det lille svenske tettstedet Kuivalihavaara. Det er Hervors fødested, og det stedet der Mirjam slikket sine sår og opparbeidet seg nok penger til å ta hevn over tre gruelig fæle menn som lurte henne så fælt i første bok.

En av bygda menn er akkurat død, og i testamentet står det at Ralph Sörarve, en av Sveriges mest berømte operasangere, uten noen kjent tilknytning til verken den døde mannen eller Kuivalihavaara, er enearving til  bygdas eneste hotell. Ralph er homofil, og sammen med sin partner gjennom mange år ønsker de å bygget et hotell for de mer kresne homofile – de vil ha rosa penger og de vil satse på spa i Lappland.

Dermed blir innbyggerne i den lille bygda splittet, og noen er for, og noen er imot og alt er veldig forutsigbart, og veldig koselig helt til det blir funnet et lik i kjelleren på hotellet. Men liket er gammelt, og det blir aldri spennende. Jeg tenkte Karin Brunk Holmqvist hele tiden mens jeg leste, og jeg har fått dosen min nå. Jeg leser ikke de neste bøkene om og når de kommer på norsk, (det er planlagt 4 bøker i serien).

Kommentarer

  1. Humrer godt over denne. ---Det dukker opp et lik, men det er så gammelt at det knapt kan regnes med, ---hehe-
    Greit å styre unna disse lightkrimmene skjønner jeg.

    SvarSlett
  2. Anita: Skulle kanskje ha formulert meg tydeligere; liket hadde vært død lenge.....eller noen sånt, humrer litt selv.

    SvarSlett
  3. Jeg likte den veldig godt, men så har jeg ikke lest så mange andre bøker innen kosekrimkategorien. Og det er jo krim, for det handler jo om oppklaringen av en forbrytelse, selv om den handler om mye annet og :)

    SvarSlett
  4. Kari: Ja, ok da, så er det jo krim, men i et utvannet begrep - hvis alle bøkene som handler om oppklaring av en forbrytelse kommer inn under den sjangeren så blir det mange bøker som må defineres som krimbøker.

    Jeg lurer litt på om forlaget kaller dette for krim fordi krim selger godt?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam