Gå til hovedinnhold

Mikael Niemi : Fallvann : Oktober, 277 sider


Publisert i Altaposten 4. april 2013


Denne romanen tegner et skrekkscenario, ikke bare for folk bosatt langs Luleelven, men også for altaværingene.

Kanskje du husker artikkelen i Altaposten i mai 2003 som handlet om hva som kunne skje med demningen i Sautso hvis, eller når tusenårsflommen kommer. Hvis du har glemt det kan jeg friske opp hukommelsen din. Statskraft har beregnet at hvis demningen i Sautso brister under en tusenårsflom vil en nitti meter høy vegg av vann fosse nedover mot Alta, og en nasjonal katastrofe vil være et faktum. 3000 mennesker vil stryke med. Så her sitter man da, i nedslagsfeltet til en av de største damanleggene i Norge, og selv om mulighetene for brist i demningen er mikroskopiske, er det en mulighet, og det er kanskje bare en illusjon at noen av oss føler oss så trygge i Alta. Og hva har så alt dette med Niemis siste roman å gjøre? Vi kan ta all denne uhyggen med oss når vi nå retter oppmerksomheten mot forfatteren fra Vittula.

Når demningen brister

Det er høst i Nord-Sverige, og det har regnet uavbrutt. Store Lule elv blir bare større og større og plutselig sprekker betongen i en av de øverste demningene og helvete bryter løs. Bokstavlig talt. Syndefallet. Strømnettet er selvfølgelig ute av drift, det samme er mobilnettet. Menneskene som blir øyenvitner til dramaet på toppen av demningen står maktesløse. De får ikke gitt beskjed og står i sine egne private mareritt.

Døden langs Luleelven

Persongalleriet er stort, og vi følger helikopterpiloten som har planlagt å ta selvmord den dagen demningen brister, hans fraskilte kone, deres voksne datter, en mann og en kvinne på malekurs, en mannsjåvinistisk drittsekk av en gubbe som voldtar og herjer, ei underbetalt butikkdame, en mann fra en reindrifsfamilie som nå er bosatt i London og enda noen flere.

Thrilleraktig

Den store bølgen reiser seg og truer alle langs elva. Noen ser at den kommer og rekker å reagere, andre blir fanget. I korte kapitler der vi stadig forlater noen i akutt livsfare, blir vannet stadig farligere. Det tar med seg hus, hytter, trær – og mennesker.

Mikael Niemi skriver godt, og jeg kjente igjen stilen fra gjennombruddsromanen hans; Populærmusikk fra Vittula. Troverdige skildringer av snurrige mennesker i rare situasjoner er Niemi flink med.

Terningkast 5


Kommentarer

  1. Fin omtale. Ønsker å lese denne uhyggelige boka.

    SvarSlett
  2. Kanskje den må leses ja.....

    SvarSlett
  3. Sniker meg inn her og sier bare takk for sist. Det var veldig fint!

    SvarSlett
  4. Takk for sist ja
    , glemte og skrive at jeg hadde lest denne omtalen, veldig glad for at du likte den, som superfan av populærmusikken ville det vært rett fram tragisk, om denne hadde vært dårlig!

    SvarSlett
  5. Anita : Og med ditt lesetempo har du nok snart lest den :-)

    Martin : Hmm - det tror jeg at du skal ja :-)

    Knirk og Ingalill : Veldig fint :-)

    SvarSlett
  6. Frodig forfatter ja, har bare lest den Vittula jeg, og likte den godt. Nå fikk jeg et innblikk i en til.....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam