Gå til hovedinnhold

Er Hadsji Murat verdens beste bok?





Lev Tolstoj : Hadsji Murat - 199 sider. Jeg har lest 1929- utgaven, utgitt av Nasjonalforlaget.

Lev Tolstoj har vært min store litterære helt i over tjue år. Den første boka jeg leste var Anna Karenina. Deretter leste jeg Krig og Fred, så Kosakkene. Og så leste jeg Hadsji Murat. For en generasjon siden altså. Etter hvert har jeg lest Tolstoj på russisk – jeg studerte russisk for å kunne gjøre det, og selv om det er 10 år siden jeg avsluttet Anna Karenina på russisk, er det fremdeles noe jeg er rimelig stolt av.
Ja ljublu russki jisik.



På Alta bibliotek har vi lesesirkel, og førstkommende torsdag skal vi ta for oss to russiske bøker; Hadsji Murat og Et bukk for far av Boris Sergin.
Jeg er spent, og gleder meg til å høre hva de andre deltakerne synes om Tolstojs siste roman, en roman som kom ut etter hans død, og som Harold Bloom, amerikansk litteraturprofessor og kritiker mener er den beste romanen som noen gang er skrevet,  i hvert fall den beste romanen han noen gang har lest. Store ord , men oppriktig ment, og Harold Bloom er en stor fan av Lev Tolstoj, og trekker spesielt frem Hadsji Murat i Vestens litterære kanon.

Hadsji Murat handler om ære, makt, drap, russere, tsjetsjenere, kosakker og religion slik samfunnet var i Russland og i Tsjetsjenia rundt 1850. Og som jeg skal vise, er det ikke alltid den helt store forskjellen mellom da og nå.

Her er fra når Hadsji Murats største fiende, Sjamyl kommer hjem etter et raid.

«Henimot middagstid kom Sjamyl, i følge med en del murider som boltret sine hester omkring ham og skjøt sine geværer og pistoler av i luften mens de ropte: La illach il Allah, til Vedeno. Hele byens befolkning var stimlet sammen i gatene for å ta imot sin hersker. Mange avfyrte sine geværer og sine pistoler som tegn på seiersglede» .

Altså ikke helt ulikt slik det blir feiret i enkelte land i dag også.

Russerne vil ha Tsjetsjenia, og der hersker Sjamyl. Hadsji Murat har vært nestkommanderene hos Sjamyl, en nestkommanderende som alltid har hatt lykken og hellet med seg, men som på grunn av et stort svik hos Sjamyl tilbyr russerne sin hjelp. Men kan russerne stole på denne muslimske mannen? Denne krigeren som alltid har trofaste tjenere rundt seg, tjenere som er bevæpnet til tennene?
Sjamyl har tatt Hadsji Murats familie som gisler, og Hadsji Murat som har tatt kontakt med russerne for å få hjelp til å løslate familien; hans to koner, hans døtre, hans favorittsønn og hans mor – leser opp dette diktet som moren hans har skrevet:

Din skarpe dolk har gjennomboret mitt hvite bryst.
Men jeg har lagt mitt solskinnsbarn, min lille gutt, inn til såret og vætet han med mitt hete blod.
Og såret grodde igjen uten at vi brukte lægende urter og gress.
Jeg fryktet ikke for døden.
Og det skal heller ikke min gutt gjøre.
Han skal bli en tapper dsjigitt.

Moren til Hadsji Murat måtte amme klanlederens barn, noe som førte til at hennes egen sønn døde. Da hun fødte Hadsji Murat nektet hun å amme andre barn enn ham, da ble mannen hennes, altså faren til Hadsji Murat så rasende på henne at han angrep henne med kniv.

Å lese utgaven fra 1929 gir en ekstra dimensjon til lesningen:

Men da det var nogen som hadde belurt oss, besluttet vi oss til ikke å vente lenger, men utføre vår plan næste gang det skulde holdes fest i moskèen.

Å –hvor glad jeg blir når jeg leser Tolstoj. Og spesielt slike gamle utgaver, det er jo ikke ofte man leser om noen som blir belurt? Eller dikt fra 1850 laget av en mor fra fjellfolket som nektet å amme kanenes barn, og måtte betale for det med sitt blod?                                        

Selv om Hadsji Murat er fiksjon, så er boka basert på virkelige hendelser og virkelige mennesker - og etter å ha lest hva både Harold Bloom skriver i Vestens litterære kanon og hva Geir Kjetsaa skriver i den utmerkede Lev Tolstoj biografien så ser det ut som om Tolstoj har skrevet svært tett opp til levd liv. Hadsji Murat har endel av den samme tematikken som Kosakkene, og Kosakkene er en bok jeg veldig snart skal lese om igjen - mer info om den boka kommer da. Stay tunes....


                                                              

Kommentarer

  1. Kjenner jo at stempelet verdens beste vekker nysgjerrigheten, men likevel er det noe med Tolstoj som ikke får meg til å renne over av begeistring. Kanskje er det bare at terskelen for å starte er for høy og jeg alt for trøtt. Har også kun lest AnnaK, men våkner jeg til liv utpå sommeren skal jeg slenge meg med på lesesirkel Krig&Fred.
    Kanskje.

    (harold bloom er jeg hjernevasket til å ikke like, han var ofte den stygge ulven å diverse kvinnelitteratur forelesninger og pensum. Den litterære kanonen og alle mennene -)

    SvarSlett
  2. Verdens beste bok er en overskrift som selvsagt får meg til å komme ilende. Jeg bør nok fullføre Anna Karenina før jeg legger i vei med verdens beste bok.

    Sitatene du her har sakset ut og uttalen om at du blir så glad av å lese Tolstoj står i ganske stor kontrast til hverandre syntes jeg ;) He he he.

    Totalt utenfor min komfortsone, men jeg glimter nå til nå og da ved å stikke en tå bort i det "ukjente".

    SvarSlett
  3. Fantastisk! Lærte du deg russisk for å lese den på originalspråket? Jeg kan dessverre ikke si noe om verdens beste bok, er redd jeg blir skuffet. Har ikke gitt meg i kast med Anna Karenina, filmen ble for lang, så da blir vel boken det også :)

    SvarSlett
  4. Ingalill : Tolstoj er best :-) Harold Bloom er jo ganske omdiskutert, men når han snakker om Tolstoj med ekte kjærlighet så digger jeg fyren - for det i hvert fall.

    Krig og fred syns jeg du skal lese - abosolutt, lite hunder der da :-), men en del hester og enormt masse krigsscenenr, selv om den norske oversettelsen vanligvis har fjerna hundrevis av kampscener.

    Mari: Jajaja, så var ikke sitatene de beste :-) Men boka er jo sånn. Jeg syns ikke at Hadsji Murat er verdens beste bok - men jeg elsker Tolstoj, og den måten han skriver på.

    Tine : Ja, jeg studerte russisk på høgskolen i FInnmark, og min hovedmotivasjon var å lese Tolstoj på orginalspråket.

    SvarSlett
  5. Jeg er imponert! Jeg har lest Anna Karenina men er nok ikke like solgt som deg, men Hadsji Murat fascinerte meg. Kanskje jeg må prøve enda en Tolstoj og ikke gi opp så fort?
    Jeg noterer den hvert fall ned og takker for fint tips!

    SvarSlett
  6. Kan du russisk, du dyktige menneske! Jeg er dypt imponert, og gjett om jeg skal lese denne. :-D

    SvarSlett
  7. astridterese: Vi snakket om Hadsji Murat i dag på lesesirkel, og det er en bok som setter spor. Enkel i språket, men likevel rik - så anbefales absolutt :-)

    Mette: Jeg rødmer her :-) Joda jeg kan russisk - ikke så mye som før, men klarer å stolpre frem noen fraser og gjøre meg sånn passelig forstått :-) Du kommer sikkert til å like Hadsji Murat - det tror jeg :-)

    SvarSlett
  8. Eg har endå til gode å lese denne, men eg må bare seie at eg er djupt imponert over at du har lese Anna Karenina på russisk. Eg har lese ho på norsk, men det er neppe det same.

    SvarSlett
  9. Hei Bjørg: Ja, liker å fortelle at jeg har lest Anna K på originalspråket, høster litt anerkjennelse da :-) Hadsji Murat er en fin liten bok - og like aktuell i dag som i 1860 - i hvert fall på noen områder.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam