torsdag 28. juni 2012

Lori Lansens : Livet tilbake – Juritzen forlag, 403 sider




Matmonstret - Publisert i Altaposten 28. juni 2012

Den amerikanske forfatteren Lori Lansens har hatt stor suksess i Norge med sin forrige bok; Reisen hjem. Den har ligget på bestselgerlisten i over ett år og mange lesere har ventet i spenning på neste bok fra den populære forfatteren.

I Livet tilbake blir vi godt kjent med Mary Gooch. Hun er 43 år,  gift med Jimmy Gooch, arbeider på et apotek og hun veier 142 kilo. Når fortellingen starter venter Mary på at Jimmy skal komme hjem slik at de kan feire sølvbryllupsdag. Mary ønsker egentlig ikke å feire dagen, hun hater utseendet sitt og det er flere år siden hun fant klær som passet.

Sultfølelsen er Mary sterkeste fornemmelse. Hun spiser søtt som hun svelger med salt, og så må hun ha noe fett for å balansere smaken. Kjøleskapet roper på henne, og det overdøver alt annet. Hun klarer så vidt å bevege seg, men likevel er hennes største glede mat.

Jimmy var en attraktiv ung mann for 25 år siden. Han var et idrettstalent, og et diktertalent som ga opp alt da Mary ble gravid. De giftet seg, Mary ble tykkere og tykkere og tykkere, mens Jimmy fremdeles holdt seg godt. Hvordan klarte Mary å fange han for 25 år siden, og hvordan har hun klart å holde på ham?

Det viser seg snart at Jimmy ikke kommer hjem for å feire sølvbryllupsdagen deres. I stedet finner Mary en lapp i postkassen der han beklager sin feighet, men han trenger å reise bort for å tenke over livet sitt. Han har vunnet ”nok penger” på skrapelodd, og satt inn 25 000 dollar på kontoen til Mary.

Hva skal hun gjøre nå? Hennes eneste fokus bortsett fra maten har vært Jimmy. De har ikke hatt sex på mange år, og hun hater at han ser på henne. Men likevel forguder hun ham.

Det er ikke så veldig overraskende at hun reiser på jakt etter Jimmy. Men finner hun ham eller finner hun tilbake til seg selv på veien?

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk da jeg begynte å lese. Jeg tenkte at hvis det slutter med at en slank og lekker Mary kjører smilende inn i solnedgangen med sin elskende Jimmy ved sin side, ja da anmelder jeg ikke denne boka. Men sånn gikk det altså ikke, og derfor kan du lese om denne boka akkurat nå.

Romanen har flere svake punkter. Det virker som om forfatteren plutselig oppdager at hun har skrevet for mye og at slutten må komme fort. Det fører til at flere av hovedpersonene blir hengende i lufta uten at vi får vite hvor de lander. Men spenningskurven er jevnt stigende helt til de siste sidene, og jeg hadde vanskelig for å legge boka fra meg. Dette er en underholdende roman som jeg koste meg med mens jeg leste!

Terningkast 4

tirsdag 26. juni 2012

Shilpi Somaya Gowda : Indias datter



                                     Perfekt ferielektyre


Det handler om ekteparet Somer og Krishnan som ikke får barn. De bor i USA, har god økonomi og ønsker seg så sterkt sitt eget barn. Krishnan er fra en velstående familie i India, og de bestemmer seg for å adoptere et indisk barn. I India er/var det ikke uvanlig å sette ut jentebarn for å dø, og en jente, Usha/Asha er egentlig tiltenkt en slik skjebne, helt til moren bestemmer seg for å trosse mannen sin og levere henne på et barnehjem. Den amerikanske legefamilien får Usha/Asha og hun vokser opp i USA.
Senere reier hun til farens familie i India og der får hun kjenne på kulturforskjeller, og om hun er indisk eller amerikansk.

Denne leste jeg da jeg var på Mallorca, og det var en fin sommerbok. Lettlest, lettfordøyelig og litt spennende.

Ellers kan jeg nevne at dette var en av mange bøker som står på min leseliste før turen til India i oktober - jeg har heldigvis mange bøker igjen!

lørdag 23. juni 2012

Intervju med Reif Larsen - Alta 8. juni



Forfatterkjendis på snarvisitt - Publisert i Altaposten 22. juni 2012

Den amerikanske forfatteren og filmregissøren Reif Larsen,  født i 1980 i Cambridge, Massachusetts har hatt braksuksess med sin første bok; T.S. Spivets utvalgte verker. Boka er til nå solgt i 29 land og er en New York Times bestselger. Filmrettighetene er solgt, og denne uka begynner filmingen.

Jeg skal hente han på flyplassen i Alta, og i det jeg svinger inn mot terminalbygningen bryter sola gjennom regnet og en kraftig dobbelt regnbue kommer til syne. Jeg går inn i ankomsthallen, og møter en strålende opplagt forfatter som også har sett regnbuen.

 –Dere er vel vant til slikt her oppe, sier han med et smil.

Som eneste kritiker i Norge anmeldte jeg debutromanen hans, T. S. Spivets utvalgte verker da den ble utgitt på Cappelen Damm i 2010. Boka handler om den tolv år gamle Tecumseh Sparrow Spivet, heretter bare kalt T.S og hans forunderlige reise fra Vest til Øst i USA. Jeg elsket historien om gutten som reiste på loffen til Smithsonian instituttet i Washington for å motta en pris. Jeg ble faktisk så begeistret at jeg nyttårsaften 2011 befant meg på selveste  Smithsonian instututtet i Washington for å gå i fotsporene til T.S.

Og så kan man jo spørre seg om den berømte forfatteren har noen som helst idé om at hans kanskje største fan i Norge er hans velkomstkomité?

Svaret er nei, og det er rene tilfeldigheter som gjør at akkurat jeg var den som fikk æren av å ta imot han i Alta. Larsen arbeider med en ny bok der deler av handlingen er lagt til Finnmark, og i den forbindelse tok han kontakt med fylkesbiblioteket i Finnmark for å få tips og råd.  Samtidig tilbød han seg å holde foredrag  på Alta bibliotek om bøkenes fremtid i en digital tidsalder.

Det er den franske filmregissøren Jean-Pierre Jeunet, mest kjent for filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre, som skal regissere T. S. Spivets utvalgte verker. To kjente amerikanske skuespillere har fått bærende roller i filmen.
Helena Bonham Carter skal spille rollen som T.S mor, mens Kathy Bates spiller en av de ansatte på Smithsonian instituttet. Hovedrollen som T.S. skal spilles av Kyle Catlett, en ung gutt som frem til nå kun har hatt biroller i serier.

- Jeg var bekymret for hovedrollen. T. S. er en spesiell gutt, og den som skal spille han må ha spesielle egenskaper. Heldigvis dukket Kyle Catlett opp, og han passer helt perfekt inn i rollen, forteller Larsen.

Filmen skal spilles inn i  Montreal og Alberta i Canada,  der stjerneregissør Jean-Piere Jeunet lager et imaginært Amerika. Enkelte deler av filmen lages i 3D, og Larsen som selv har regissert flere filmer synes at prosessen med å lage film av bok er veldig spennende.

– Det å tilpasse en bok til film er veldig spennende og det var flere regissører som var interessert i å gjøre T.S. Spivet, blant annet Jean-Pierre Jeunet. Da jeg traff ham var det som om våre kreative krefter blandet seg, og jeg er helt sikker på at han vil lage en fantastisk film.

Jeg har tatt Larsen med meg til helleristningsfeltet i Hjemmeluft. Der finnes Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst. Helleristningene står på UNESCO´s verdensarvliste, og vi flanerte i timevis mellom de gamle maleriene som ble laget for ca 7000 år siden.

Nå er han i avslutningsfasen av sin andre bok som han til nå har brukt tre og et halvt år på å skrive. Går alt som planlagt vil boka utgis neste vår i USA.

- Dette er en helt annen type bok enn T.S. Spivets utvalgte verker. Jeg har brukt meg selv mer enn jeg gjorde sist. Det er mye av meg i Spivet, det er riktig, men denne gangen bruker jeg min egen families historie mer bevisst. Det jeg skriver er fiksjon, men jeg inkorporerer deler av min bestefars historie i en av hovedpersonene, forklarer han.

For Reif var det spesielt å lansere T. S. Spivet i Norge. Hans bestefar var fra Norge og rømte til USA under andre verdenskrig.

- Det var tre kamerater som hadde planlagt å flykte. De var ikke sjøvante, men starter over Atlanterhavet i en liten båt, ikke større enn ti meter. De sa til de tyske soldatene som sto vakt på kaia i Bergen at de skulle ut og fiske, og så startet de altså mot New York – i en liten båt, uten noe erfaring i det hele tatt.
Da de kom frem til New York ble de nektet innreise, de hadde jo ikke visum. Noen kvinner fra byen hørte om disse tre kjekke unge mennene som ikke fikk komme i land, og de organiserte en auksjon på reveskinn som de norske mennene hadde med. En av kvinnene som organiserte auksjonen var min bestemor. Slik møttes min bestemor og min bestefar, og jeg blir noen gang satt ut når jeg tenker på hvor tilfeldig livet er. Hadde ikke de møttes, så hadde ikke jeg vært her, sier han ettertenksomt mens vi går nedover mot fjæra.

Bestefaren skrev en bok om flukten, båtreisen og hvordan han og kompisene kom seg i land i New York.

Bestefaren lyktes, og han levde den amerikanske drømmen. Han ble skipsreder og reiste tilbake til Norge og kjøpte en gård i Telemark, en leilighet i Trondheim og en leilighet i London,  men hovedsetet hans var New York og det var der han bodde.
Faren til Reif måtte ofte være med faren til Norge i løpet av oppveksten, og han har ikke bare positive erfaringer herfra.

- Jeg har alltid ønsket å reise til Norge, men min far som måtte reise med sin far syntes at gården i Telemark var direkte skremmende. Da T. S .Spivets ble oversatt til norsk var det meningen at min far skulle reisen sammen med meg på en liten mimretur. Jeg dro litt før ham, og så kom vulkanutbruddet på Island, og min far ble forhindret fra å komme. Jeg leide meg en bil i Bergen og kjørte til Telemark alene, og det var en merkelig følelse. Litt melankolsk. Hele livet har jeg drømt om å se Norge, og Norge var nydelig. Kanskje det vakreste landet på jorden. Men jeg hadde ingen å dele opplevelsen med. Og i tillegg skjønte jeg hva faren min mente når han snakket om den skumle gården i Telemark. Det var som om det lusket små troll overalt. Jeg fant ikke noe ro der sier han og stopper opp ved siden av en imponerende helleristning. Han tar frem kameraet og tar bilde av en vakker helleristning av en bjørn.

Reif Larsen lar seg imponere av den gamle bergkunsten og han forteller at han har fått en helt ny opplevelse av Norge denne gangen.

- Før jeg kom til Norge forklarte jeg bestandig at Reif var et norsk navn, men for to år siden skjønte jeg at Reif var like rart i Norge som i USA. Men denne turen har vært helt annerledes enn for to år siden da jeg var her for å lansere boka mi. Nå kjennes det som om jeg er kommet hjem. Du vet, vi amerikanere er rotløse, og mange av oss har et nostalgisk forhold til besteforeldre og oldeforeldres hjemland. Nå har jeg bare vært i Norge i noen dager, men jeg har likevel fått en helt annen forståelse av menneskene og kulturen.

Mens vi vandrer tilbake til museet, der vi skal inn for å se på gamle samiske sjamantrommer snakker han om hvordan det var å vokse opp med foreldre som var kunstnere.

- Mine foreldre har alltid gitt meg lov til å være kreativ. Jeg har fått lov til å lytte til mine egne feil, og det er på grunn av feilene, ikke på tross av feilene at jeg har lyktes. Det å gi seg selv rom og lov til å gjøre feil har for meg vært en nøkkel til suksess.  Dette er en viktig del av å være en forfatter, eller en kunstner.

Reif bodde i mange år i Brooklyn i New York, men flyttet for to år siden til Hudson Valley sammen med sin kone.

- Det er så dyrt å bo i New York, og jeg satt jo mye inne og skrev, så da jeg skjønte at jeg kunne bytte bort den lille leiligheten i Brooklyn mot et hus med utsikt mot fjellene i Hudson Valley gjorde vi det. Men det er ikke sånn at jeg kan bo på landet for alltid. For meg er det en slags kamp. Når jeg er hjemme ønsker jeg å være med på alt det spennende som skjer i New York og når jeg er i New York lengter jeg tilbake til huset mitt.

Larsen trives i rollen som suksessforfatter.

Det er fint å være forfatter i USA. Boka ble godt mottatt og jeg merker at folk er interessert i hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det. Men jeg får gå i fred på gata, det er ingen som kjenner meg igjen. Å være en relativt vellykket forfatter, såkalt New York times bestselgende som forlagene liker å kalle meg, gjør ikke at jeg blir kjent igjen på gata. Det er ikke som å være en skuespiller sier han med et smil .

Reif har fortalt at han spiste reinkjøtt i Tromsø i går, og at han er nødt til å forandre en del detaljer i sin neste bok.

-Det er flere scener jeg må skrive om. I ett av tilfellene spiser hovedpersonen reinkjøtt, og jeg har beskrevet det som et fælt måltid. Men da jeg smakte reinkjøtt i Tromsø , ble jeg overrasket over hvor godt det var, forklarte han.





Jeg inviterte han derfor med på lunsj  på Alfa & Omega for å spise den lokale retten Ole Mathis Hætta. En rett med røkt reinkjøtt, tyttebær og fetaostkrem. Larsen skrapte tallerkenen og fikk bekreftet at reinkjøtt er nydelig!  

---------------------------------------------------------------------------

Reif Larsen, amerikansk forfatter og filmregissør født i 1980 i Cambridge, Massachusetts.

Bor nå i Hudson Valley

Sivilstatus; Gift med  Katie Holt, phd.kandidat i russisk litteratur fra 1920-tallet. 

Favorittfilmer: Dr. Stranglove av Stanley Kubrick, Snakk til henne av Pedro Almodóvar og Rushmore av Wes Anderson

Favorittforfattere: Gabriel García Márquez, Günter Grass, Herman Melville og William Faulkner.




torsdag 21. juni 2012

Caroline Kaspara Palonen : Xeroxdager



Caroline Kaspara Palonen er fra Harstad og hun er født i 1984. Denne boka kom i 2011 og jeg har lest den og kost meg skikkelig med den.

Fortellerstemmen tilhører en jente som er kjærest med Ove. De snuser på hverandre og koser seg veldig i hverandre selskap, og i selskapet til Anton, vennen til Ove. Men så bestemmer Ove seg for å begynne å studere og da forandrer alt seg.
Det er korte kapitler, en lavmælt stemning og fine nyanser. Jeg likte boka veldig godt og skal holde nøye utkikk etter neste bok fra forfatteren. Og når jeg ser den skal den bli med meg hjem!

onsdag 20. juni 2012

Jette A. Kaarsbøl : Din nestes hus : Lydbok - 12 timer, 40 minutt





Sånn passelig....

Jeg elsket forfatterens første roman; Den lukkede bok, men hadde hørt ganske mye negativt om denne boka, så jeg hadde ikke så høye forventinger, og det var fint for meg! For da ble jeg ikke så skuffet.


"Laus Lindborg lever et tilsynelatende spennende ungkarsliv i København. Eget arkitektfirma, gode venner, mange kvinner. Likevel kjenner han et stadig voksende tomrom. Og den dagen hans far dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal finne sted i provinsbyen St. Randing. Samtalene med presten som som skal forrette begravelsen fører til et slags vennskap mellom de to svært ulike mennene. Laus bestemmer seg for å bli i St Randers en tid for å arbeide med et fotoprosjekt, og snart er han husvenn i prestegården. Alma, heter prestens unge kone, en kvinne Laus lar seg fascinere av."
Lydbokforlaget

Jeg tenker at boka var helt ordinær, og at Duc leser helt greit, selv om jeg synes at han har en sytende stemme....spesielt når han gjør kvinnestemmer. De har lett for å høres klagende ut. Det er over en måned siden jeg hørte boka, og jeg er jo helt på etterskudd med å skrive omtaler, så derfor jukser jeg og bruker forlaget sin omtale - men det betyr jo bare at jeg ikke ble så veldig grepet!




tirsdag 19. juni 2012

John Grisham : Sannhetens pris - Lydbok, 11 timer


Spenningens mester?

Har hørt noen lydbøker av John Grisham før, og har likt dem godt. Denne gangen ble jeg ganske skuffet, og mye av grunnen er jo selvfølgelig at jeg har sett filmen. Og når man vet hvordan boka slutter, så blir det jo aldri så veldig spennende.

I Sannhetens pris foregår det meste av handlingen i New York. Kyle er jusstudent, og en glimrende sådan. Han er redaktør av justidsskriftet på universitetet og han har bare Aer. Fremtiden virker lys og lovende, helt til han blir utsatt for utpressing. Det fører til at han må endre livet sitt totalt, og han gir tilsynelatende etter for utpresserne.

Ivar Nergaard leser godt, selv om hans stemme for alltid (det kjennes i hvert fall slik) gir meg konnotasjoner til Minnesotatrilogien.http://solgunnsin.blogspot.no/search/label/Minnesota-trilogien





Og så var det morsomt at Grisham hele tiden trekker frem kjente steder, f.eks den helt utrolig fine restauranen som finnes i Central Park i New York - The Loeb Boathouse , der var vi 17. desember 2011, og det var magisk! Vi hadde ikke bestilt bord på forhånd, men vi visste om plassen og planla å avslutte slentringen i Central Park der, og det angrer vi ikke på. Det var som å komme inn i en gammeldags amerikansk film. Stemningen var lavmælt, det satt en pianist og spilte deilig bakgrunnsmusikk, lokalet var julepyntet og kelnere sto klare til å hjelpe. Vi kom mellom lunsj og middag og var så heldig å få et vindusbord. Det var så fint - et av de beste minnene fra New York - jeg skal tilbake dit!

torsdag 14. juni 2012

Bonnie Jo Campbell : En elv en gang, Vigmostad & Bjørke, 403 sider




Mang slags kjærlighet - Publisert i Altaposten 14. juni 2012

Å skrive nytt om kjærlighet, om egoistiske foreldre og om overgrep i familien kan ikke være enkelt, men amerikanske Bonnie Jo Campell beviser med denne debutromanen at hun mestrer oppgaven.

Margo Cane er en vakker 16 år gammel jente som bor sammen med sin far ved elva. Margo elsker livet ved elva, og hun var alltid med bestefaren i elvebåten hans. Da han døde var det Margo som fikk båten, noe de andre slektningen ikke var videre begeistret for.

Et år før vi blir kjent med Margo blir hun voldtatt av en onkel. Dette ble observert av en annen slektning, som får det til å virke som om hun hadde sett et vanlig samleie. Det blir konfrontasjoner, det blir krangling og det blir skyting. Margo blir nødt til å klare seg alene, og hun tar båten og reiser oppover elva. Hun har en plan om å klare seg selv og bo i forlatte hytter langs elva. Men livet ved elva er ikke bare vakker natur, flotte fugler og stillhet. Det er også andre som er på flukt, og flere av disse blir Margo kjent med, både frivillig og ufrivillig.  Mer enn en gang hadde jeg lyst til å rope at hun måtte komme seg vekk. At hun måtte dra og aldri se seg tilbake.

Selv om Margo opplever overgrep, både før og etter at hun reiser langs elva, er hun ikke noe offer. Hun kjenner behovet for hevn og hun gjennomfører hevnen, men hun tar for seg av sex og bruker mannekroppen for å hente kjærlighet, varme og trøst. Helt bevisst gjør hun dette, og det finnes ikke en tøddel sentimentalitet i det hun gjør. Bare en slags erkjennelse av at dette er  hennes behov og at én mann kan reparere noe en annen har ødelagt.

Romanen er fylt med vakre naturbeskrivelser, og teksten hyller det enkle livet, uten at valgene hennes blir romantisert. Margo fryser, hun sulter og hun stinker. Men hun er fri, hun bestemmer selv over hverdagen sin og det er ikke mye hun trenger.

Slutten er direkte vakker, og dette er en bok jeg vil huske lenge.

Washington Post kåret En elv en gang til en av de fem beste romanene i USA i 2011.


Terningkast 5

fredag 8. juni 2012

Her elges det........

Berømt forfatter og meg :-) Har hatt en kjempefin dag, har ikke landet helt etter å ha lekt guide og snakket norsk/engelsk/tegnspråk hele dagen. Fortsettelse følger!

torsdag 7. juni 2012

Mallorca

Vårferien gikk til Mallorca i år, og der har jeg ikke vært før. Vi fikk oss billige billetter, 800 kroner pr. person inkludert fly og hotell  med Ving, og jeg hadde ikke store forhåpninger om standarden på noe som helst. Det viste seg at jeg ikke hadde trengt å uroe meg. Vi havnet på et tre stjerners hotell i Alcudia, i en stor leilighet med kjøkken, soverom og stort og fint bad. Vi leide bil i tre dager og kjørte rundt omkring, og var to netter i Palma. Jeg reiser gjerne tilbake til Mallorca! Likte øya og likte stemningen i de små landsbyene. 


                                            Gamlebyen i Alcudia

                               Vi hadde cabriolet :-)


Port de Soller. Mens vi var her (jeg drakk rødvin i sola og koste meg, mens Pål drakk kaffe, sjåfør som han var) ringte telefonen. Det var Cappelen Damm som kunne fortelle at vi hadde vunnet Cappelen Damm sin Rough Guides konkurranse. Premien var et reisegavekort med Ving med en verdi på 10 000 kroner. Jubelen sto, ikke akkurat i taket, men jeg sparket litt ekstra i sanden og tok en ekstra stor slurk rødvin. Yippi! Og tusen takk! 



Og så kjørte vi til Palma og så på katedralen, gamle slott, trange gater og sånt som hører med til byferie i Europa.


Jeg hørte Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill, og jeg leste den siste boka til Lori Lansens. Perfekt ferielektyre!

onsdag 6. juni 2012

Lawrence Hill : Noen kjenner mitt navn - Lydbok, 17 timer




Kirsti Grundvig leser som vanlig fantastisk og jeg har allerede anbefalt denne boka til mange, både som lydbok og som papirbok!

Vi følger Aminata Diallo fra hun er elleve år gammel og til hun dør som gammel dame i England. Aminata ble røvet fra landsbyen sin i Vest-Afrika, brennmerket og solgt som slave. Hun arbeidet i mange år på en indigoplantasje i South-Carolina.

Dette var bra saker! Jeg var helt oppslukt av historien og jeg ble så glad i Aminata! Har du ikke lest boka eller hørt lydboka har du virkelig noe å glede deg til. STRÅLENDE!!!!








Kirsten Hammann : Se på meg : Gyldendal, 450 sider




Skarpe observasjoner om tapte drømmer - Publisert i Altaposten 6. juni 2012

Den danske forfatteren Kirsten Hammann beskriver på lettbent vis situasjoner, dialoger og observasjoner  – og nesten alltid handler det om drømmene som brast.

Romanen har to hovedpersoner og vi blir først introdusert for Julie som
trodde hun hadde funnet den store kjærligheten i Casper. De var forlovet, og Julie ønsket seg barn og et lite hus i utkanten av København. Casper var ikke helt sikker, ja, han var faktisk så usikker at han en dag kom hjem og fortalte Julie at han var ulykkelig, og at han skulle reise til Goa i India for å tenke over forholdet deres. Casper reiser til India og hjemme i København er Julie besatt av tanken på Casper. Alt hun gjør med seg selv og kroppen sin er for å se lekrest mulig ut når han kommer tilbake:

”Det er så mye Julie må huske å gjøre hver dag. I tillegg til å dusje og ta ansiktsrens og smøre på salver og kremer og sminke seg, må hun spise seks hundre gram frukt og grønt og trene tretti minutter. Hun må onanere for å holde sin glød ved like, og det kan ta alt mellom fem minutter og en halv time, en ren plage av og til, hvis hun er blottet for lyst og fantasi.”

Selv om Julie er ganske overbevist om at Casper kommer tilbake, må hun likevel gjøre noen praktiske endringer mens hun venter på ham. Leiligheten hun og Casper leier midt i København er så kostbar at hun ikke klarer å betale avdragene alene. Hun bestemmer seg for å leie ut et rom. Inn flytter den lite kjente, med likevel utgitte forfatter Sune. Drømmen hans er å skrive den beste danske romanen ever, men foreløpig jobber han på bensinstasjon og er misunnelig på andre som lykkes. Hans romaner er det nesten ingen som har hørt om, og han skjønner at han er nødt til å forandre livssituasjonen sin hvis han skal klare å skrive en virkelig god roman. Sune sier opp jobben, selger sin egen leilighet for å få penger til å leve for og flytter på hybelen som Julie leier ut.

Det viser seg snart at Sune ikke klarer å skrive selv om han ikke har annet han må gjøre. Han kaster bort tiden på alt annet og blir desperat. Han klarer å snakke seg selv inn i en situasjon der han mener det er akseptabelt å overvåke Julie. Alt for kunsten er begrunnelsen. Han kjøper en kosebamse med et innebygget spionkamera  som han gir i gave til sin husvert, og da blir det plutselig fart på sakene.

Hammann tar opp dagligdagse utfordringer og kjente situasjoner på en frekk og utfordrende måte. Teksten kan tolkes på mange måter, og boka har ført til store diskusjoner i Danmark. Enkelte kritikere har hevdet at Hammann ikke har levert annet enn ordinær chic lit, mens andre mener at denne boka viser at Hammann er en forfatter av ypperste klasse.

Her er det masse sex, masse dialog, masse moralske dilemmaer og en åpen slutt. Jeg er mest enig i dem som hyller Hammann. Jeg mener hun har skrevet en morsom, lettlest og god bok som jeg anbefaler!

Terningkast 5


tirsdag 5. juni 2012

Hva er oddsen liksom?



Ja, hva er oddsen for at den amerikanske forfatteren Reif Larsen kommer til Norge på besøk? Kanskje ikke så veldig høy. Han har gitt ut bok på Cappelen i 2010 og den boka elsket jeg! Jeg ga den en 5er, og det var fordi det ble for mye av det gode, men likevel, det var en tåkrølleopplevelse.

Men nå kommer han til Alta. Og DET må det være høye odds på! Og jeg skal hente han på flyplassen, og det eneste han skal gjøre i Alta er å snakke på biblioteket mitt. Yohooooo!

Og tenkt at jeg når jeg var i Washington nyttårsaften så tenkte jeg masse på den godeste Reif, for han har jo skrevet om Smithsonian - og nå har han visst også lest bloggpostene mine og jeg syns at dette er litt sånn - er det mulig opplevelse!

Ja, det var nå egentlig bare det jeg skulle stikke innom for å si. Har lest masse bøker, og hørt mange lydbøker, så det kommer en samlebloggpost snart.