Gå til hovedinnhold

Oppsamlingsheat - september 2012

skal jeg holde en liten varetelling, med noen små kommentarer om hva, hvem og hvorfor - og dette blir en langt blogginnlegg!




Honningkrukken : 7 timer - lest av Helge Winther-Larsen

Honningkrukken er første bok ut i Drum-serien til Gert Nygårdshaug. I denne boka blir vi kjent med Fredric Drum, og hans preferanser. Han er jo en spesiell mann, med underlige tilbøyeligheter. For det første har han en stein, en slags edelsten (det er jo flere måneder siden jeg hørte boka, jeg husker ikke -sorry) som han ser igjennom når han står ovenfor valg. Denne steinen skifter farge og gir Fredric Drum svarene han trenger. En synsk stein altså. For det andre, han er en vanndrikker. Han drikker glass etter glass etter glass med vann -og det poengteres. For det tredje - han elsker vin og denne boka handler for det meste om vin. For Fredric Drum har reist til St. Emilion i Frankrike for å kjøpe vin til den eksklusice restauranten han er medeier i. Men når han kommer til den lille franske landsbyen oppdager han at syv mennesker er forsvunnet, syv mennesker som har en eller annen befatning med vin - og selvfølgelig blir drummegutten (merkelig nok kaller han seg selv for drummegutten) engasjert, og snart er det Fredric Drum det jaktes på.

Jeg syns at Honningkrukken var ganske makaber - men ikke så makaber at jeg ikke hørte bok 2 som er Jegerdukken.



Jegerdukken er  7 timer lang og det er Helge Winther-Larsen som leser denne også.

Nå er drummegutten i Norge. Han blir invitert på vinsmaking på en øy i Oslofjorden. Han gleder seg, men turen blir ikke helt som planlagt. Fergen han reiser med blir kjørt på av en motorbåt og mannen som sto ved siden av Fredric Drum dør i sammenstøtet. Fredric finner en spesiell dukke i vannet. Han tar dukken med seg tilbake til restauranten sin, og det går ikke lang tid før dukken er borte! Så skal drummegutten reise sammen med en venn opp til en øde fjelldal i Nord-Østerdal for å fiske, og for å forske på to moselik som er gravd frem. Og der dukker den spesielle dukken opp - sånn helt tilfeldig?

Hva syns jeg om denne da? Oh - så kjedelig! Nei, og nei og nei! Hørte jeg den ut? Ja, og det var fordi jeg noen ganger er i manko på lydbøker - og da tar jeg det jeg har rett og slett. Men kanskje jeg kan si noe om hvorfor jeg syns den var kjedelig. Ja, det var jo det der med fiskinga og fluekastinga, det tok ALT for lang tid!

Helge Winter-Larsen leste veldig bra på begge lydbøkene!




Så kan vi gå over til en av mine absolutte favoritter, nemlig Kader Abdolah. Huset ved moskeen har jeg lest før. Det skjedde før bloggingen sin tid, og jeg husker jo nesten ikke bøker jeg ikke har blogget om. Altså, enda  en god grunn til å blogge, og en god grunn til å faktisk skrive litt om alt jeg leser og alt jeg hører på. Morten Røhrt leser veldig bra!

Huset ved moskeen handler om Ága Djáns familie og den posisjonen de har hatt som voktere og passere av byen Senedjáns moske. Romanen er evig aktuell, og tar opp spørsmål omkring ayatollahene og deres store makt. Et tema Abdolah også brukte mye tid på i sin siste bok; Kongen. Dette er en skjønnlitterær bok med alt det gir av mulighet for dikt og fri fantasi, men den er samtidig veldig lærerik! Jeg er glad jeg valgte å høre den igjen - angrer ikke et sekund!




Og så var det Henning Mankell igjen. 22 timer er denne lydboka. Hadde det ikke vært for at Kirsti Grundvig leser godt ville jeg aldri ha holdt ut - for denne boka var usigelig kjedelig i perioder.

Elna og Vivi blir brevvenner, så venninner og de reiser på sykkeltur sammen. Elna blir voldtatt av en soldat, hun våger ikke å fortelle noen om det, men snart vet alle at hun skal ha barn - voldtekten fikk følger.

Det er egentlig Elnas datter Eivor som denne romanen handler om, og derfor skjønner jeg ikke at boka heter Daisy Sisters. Eivor blir født, hun vokser opp, og hun vil ikke gjøre de samme feilene som sin mor. Men gjett hva? Yepp - og ja, og ingen støtte får hun. Det er virkelig de tapte muligheter bok. Hver gang Eivor får et tilbud, er på nippet til å hoppe ut i verden, skjer det noe med henne. Noe leseren/lytteren forstår ganske tidlig, men som Eivor stakkar ikke skjønner før hun sitter der med magen under haka - nok en gang!
Styr unna hvis du syns det er kjedelig med meningsløst snakk i time etter time! Oj, der var jeg kanskje litt over streken - men jeg kjedet meg en del, men likevel - ferdighørt - tralalala!


Og så - en bok helt på tampen; Jennifer Egan: Bølla på døra:




Jeg hadde planlagt å skrive anmeldelse på denne boka, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg leste den mens jeg var på reise - litt på fly, litt i buss og litt sånn innimellom.  Når bøker blir lest på den måten skjer den noen gang at leseopplevelsen ødelegges, og det var det som var resultatet med denne. Egentlig en kjempegod bok - jeg likte språket, jeg likte stemningen og referansene, men akk og ve -  gå heller på forlaget sine sider her for å finne anmeldelser.

Ja - da var septemberoppsummeringen gjort i midten av oktober, og kanskje kommer oktoberoppsummeringen allerede i november!

Kommentarer

  1. Først og fremst, jeg advarte i et langt og pekefingeraktig innlegg om Eivor og magen allerede i Januar, så ingen sympati fra meg der.
    (tenk at du leste den likevel, akkogve.)

    Bøker om en voksen mann som referer til seg selv som drummegutten kommer jeg aldri til å lese, og gjør jeg det likevel, skal dette faktum sensureres i en eventuell omtale.

    Eganboka derimot, den skal jeg lese, alt for 1001-kryss, og moskeen og huset ligger ved senga, langt nede i bunken - men man vet jo aldri.

    Jeg har fått mer og mer sans for Helge Winter Larsen, han er fantastisk god på danskekrimmen til Jussi. (selv om han ikke helt har taket på barnestemmer.)

    (du er så produktiv for tiden at jeg knapt rekker og følge med.)

    SvarSlett
  2. Jeg hadde jo ALDRI valgt Daisy Sisters hvis jeg visste at du hadde hevet pekefingeren. Så skam på meg som ikke følger med!

    SvarSlett
  3. At "drummegutt" drikker vann i et vindistrikt er vel litt humoristiskt ment av forfatteren antar jeg.
    Ellers enig med deg, elendig krim.
    Ser at det er noen som har gitt "Honningkrukken" terningkast 6 på bokelsker, så noen har nok likt den. "Bølle på døra" står på min ønskeliste, tenker jeg venter på at den kommer i pocket.

    SvarSlett
  4. Så forresten den afrikakommentaren, og jeg må holde meg til min opprinnelige reaksjon
    - priceless -)!

    Mankell: Tiltross for at du var blind for pekefingre (eller på ferie, host) er det likevel artig at du kom fram til akkurat det samme.
    Har jo hørt mye bra om han tidligere så hva som drev han her skal æsene vite. Å sette barn på ulidelige Eivor hver gang hun tenkte en selvstendig tanke????

    SvarSlett
  5. Det er forresten dette som kalles krysskommentering -)

    SvarSlett
  6. Aud-Helen : Det er mange som liker Drummegutten :-),

    Ingalill : Priceless dekker fint, og jeg skal ikke inn og kommentere den siste kommentaren derifra.

    Og ja- tenk at Mankell er så ond! Den stakkars Eivor som håper og kjemper og strever og så - smelt på tjukka! Gang på gang på gang! Og hun var jo så lettbefruktelig. Men at hun reiste på feire med voldteksmannen? Lattelig!!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam