Eldgammelt nytt - Publisert i Altaposten 8. mai 2012
Dette er Paasilinnas tiende roman oversatt til norsk og som
vanlig i den gamle finnens bøker skal vi også denne gang farte ganske mye rundt
på landeveiene.
Volomari Volotinens foreldre var gamle allerede da Volomari
ble født. De elsket gamle ting og de samlet på gamle ting. Dette var en arv
Volomari tok med seg og som voksen mann var han helt lik sine nå avdøde
foreldre. Var det gamle gjenstander i nærheten var Volomari som en hauk etter
dem. Han sporet dem opp og samlet dem på sin og kona, den tyve år eldre
feltlottens Lauras eiendom.
I korte kapitler blir vi med Volomari Volotinen på jobb som forsikringsagent
og han reiser både i Finland og ellers i Europa.På disse turene kommer Volomari
i snakk med mange slags mennesker, og han bytter til seg eller kjøper de mest
utrolige klenodier. Badebuksene til Tarzan, skinnluen til Lenin og nøkkelbenet
til Jesus er bare noen av godbitene han kan kalle sine. I ett av de siste
kapitlene er han i Alta og der finner han Europas eldste fittehår (det er
overskriften på kapitlet ), og det finner han selvfølgelig i et
helleristningfelt.
Det er mulig at noen vil kalle meg både humørløs og lite
romslig, men fakta er at jeg kjedet meg mens jeg leste denne romanen. Kanskje har
jeg lest for mange bøker av Paasilinna? Jeg ble ikke overrasket en eneste gang, og jeg var veldig fornøyd med at
boka ikke var lenger enn 174 sider.
Terningkast 3
Strengt tatt så begynte jeg å bli lei allerede fra den andre Paasilinna ... De hengte revers skog var min første og da syns jeg det var morsomt. Nei, av og til er det fint å gå videre i forfatterfloraen. ;-)
SvarSlettJa, jeg er så enig, men jeg hadde jo akkurat hørt En lykkelig mann av Passiliina på lydbok, og den var jo så fornøyelig - så jeg ble vel egentlig midlertidig forført til å lese han igjen. Men NÅ er det nok!
SvarSlettJeg har ikke lest noe av Paasilinna enda, og vet nesten ikke hvor jeg skal begynne i hans forfatterskap. Leste en artikkel nylig at han skriver en roman (minst) i året... Er det noen romaner av ham du virkelig kan anbefale?
SvarSlettJeg har også lest for mange Paasilinna, svor at jeg skulle ha pause i flere år.
SvarSlettKollektivt Selvmord er fremdeles favoritten.
, men altså
her legger jeg meg syk for ei lita uka og når jeg kommer tilbake er produksjonen rundt meg så stor at jeg nesten havnet rett i sykeseng igjen. Må lese et innlegg om dagen.
yay til Barnes innlegget forresten, som nevnt tidligere, ble ikke jeg heller kjempeoverrasket over slutten.
Fint Solgunn, da skal jeg ikke lese denne!! Jeg leste seks eller syv og var super fan på slutten av 2010, men nå tror jeg det er nok... :-)
SvarSlettBokofilia : Ja, En lykkelig mann var god. De fleste Paasilinnabøkene vi leser i Norge ble skrevet på 1970 tallet, han har ikke utgitt noe nytt på mange år - har er visst veldig syk.
SvarSlettIngalill : Takker og bukker for Barnes, det begynner jo å bli lenge siden jeg i desp tok kontakt med deg om den......herrejemini hvor blir denne tiden av.
Groskro: Ja - når man har lest seks eller syv så har man fått dosen.
Jeg har også lest for mange Paasilinna tror jeg. Jeg så nettopp på hylla der han står og lurte på om jeg skulle ta med meg hjem en av dem, men jeg hadde virkelig ikke lyst. Jeg får vente en stund og se om det blir bede :-)
SvarSlettastridtherese: Du har helt klart fått en overdose....noen års avholdenhet vil nok hjelpe på :-)
SvarSlett