Gå til hovedinnhold

Erlend Loe : Fvonk - Lydbok, 4 timer og 42 minutt



Må man så må man

Ja, med det mener jeg at må man følge med på hva som foregår i norsk litteratur, så må man, og det er ikke alltid med de største forventningene jeg tar fatt på nye oppdrag. Erlend Loes bøker kan jeg bare kose meg med i lydbokform, og bare hvis han selv leser (tror jeg), og derfor hørte jeg Fvonk som lydbok.

Historien er som følger: En rar og ensom mann som heter Fvonk får besøk fra de øverste myndighetene i Norge. De ønsker at han skal leie ut hyblene sine til en av landets mest omtalte menn. Fvonk sier ja, og oppdager til sin forskrekkelse at det er selveste statsministeren, han Jens som har flyttet inn på hybelen. Jens og Fvonk blir bestevenner, ja de blander til og med blod og så drar de på turer sammen og snakker om alt mellom  himmel og jord.

Grei nok - jeg humret noen ganger, men ikke mer enn det.

Kommentarer

  1. Bøkene til Erlend Loe er litt snåle, på en artig måte :-)

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig med Groskro :-) Men han er da fornøyelig og!

    SvarSlett
  3. Sånn midt på treet artig :-)

    SvarSlett
  4. , men ikke hvis han leser selv.
    Her er vi helt motsatt. Jeg kan bare lese Erlend Loe bøker i papirform og hvis jeg gjør mitt ypperste for å glemme hvordan han hørtes ut i Doppler -)

    Tore Renberg derimot for lese egne bøker. Og over til noe helt annet, og nå har jeg lånt den sjokkvovete Ragdeboka - da jeg så det var Gisken som leste var slaget tapt!

    SvarSlett
  5. Det er godt vi er forskjellig! Er min beskjedne kommentar til dette!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam