Gå til hovedinnhold

Bilder og litt tips fra juleferien i USA

                                           Central Park, 17. desember 2011

                                            Central Park, 17. desember 2011

                                          The  Central park Boathouse, en trestjernes restaurant midt i Central
                                           Park, en stor opplevelse. Vi var heldig og fikk bord uten
                                           reservasjon, måtte vente en halv time i baren først, men
                                           det var bare en nytelse.

                                                    Søtsupperoman jeg leste mens jeg var i Brooklyn.

                                          I Brooklyn, posene er fulle av Chinatownstuff!

                                          Applestore på Manhatten. Vi kjøpte oss hver vår ipad.
                                       

Og så hentet vi leiebilen på Manhatten, kjørte i fem dager, gjennom mange stater, måtte stoppe i Fort Payne, Alabama for da kom det tornadovarsel!!!! Spennende og eksotisk for oss, kjedelig for innbyggerne som hadde opplevd dette mange ganger. Vi bodde fem dager i en liten by 15 mil sør for New Orleans, i sumpen, og der opplevde jeg blant annet å få jackpot på casino på julaften! Stor ståhei og masse oppstyr, måtte komme tilbake dagen etter med passet mitt for å få ut pengene, og alle gratulerte meg. Det ble ikke mer enn at vi klarte å bruke ALLE PENGENE I NEW ORLEANS! Men da tok vi oss råd til luksus og elvebåtcruise og hele pakka!
                                                    Stor leilighet i det franske kvartalet i New Orleans.


                                          Vi spiste alligator.....

                                          Og så drakk vi digre hurricanedrinker på berømte Pat o´brians.
                                          (min dattter og venninnen)

Så kjørte vi nordover igjen. Hadde planlagt å feirie nyttårsaften i New Jersey, men så ombestemte vi oss. Washington måtte være den perfekte plassen å feire 2012 på, og dermed havnet vi på dette hotellet!

                                         Grand Hyatt Washington : 5 minutt fra det store hvite huset, og 10 minutter
                                         fra Capitol Hill og 10 minutter fra Smithsonian (og der kommer det en helt
                                         egen bloggpost, for det er litteraturrelatert).

                                          31. desember 2011 - føles allerede litt sånn; "Var vi egentlig der?"

                                          Og her kjører vi inn på Manhatten 1. januar 2012.






                                         



                               

Kommentarer

  1. Morsomt reisebrev, som jeg har lest med stor interesse! ;-)

    SvarSlett
  2. Akkurat det med "var vi egentig der?", kan jeg godt skjønne! Bra man kan kikke på bilder etterpå- de juger ikke, så da skjede det nok likevel!

    SvarSlett
  3. Bilferie i USA, var ikke det bra?! Jeg synes det var helt fantastisk å kjøre i USA. Det vil jeg gjøre igjen! Jeg husker jeg ville på Pat O'Brians, men vi gikk bare forbi mens jeg snakket om Oscar Wilde.

    SvarSlett
  4. Takk for titten :) Alltid gøy med slike innlegg!

    Husker jeg tuslet rundt på Manhattan en gang for alt for lenge siden og klarte bare ikke ta det inn over meg. Jeg hadde jo "vært der før" i bilder og filmer...

    SvarSlett
  5. For en juleferie :-) Kjempefint og artig reisebrev!

    SvarSlett
  6. Så herlig, godt nyttår Solgunn!

    SvarSlett
  7. Takk for hyggelige kommentarer!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam