torsdag 30. juni 2011

Lucinda Riley : Orkideens hemmelighet, Cappelen Damm, 521 sider



Dameroman - Publisert i Altaposten 30. juni 2011

Dette er boka landets bokhandlere har omfavnet og blant annet hevdet at kommer til å bli årets slukebok, og en bok som aldri slutter å overraske.

Jeg skjønner ikke at vi kan ha lest samme bok! Dette er en helt alminnelig kioskroman, med noen unntak; - lengden, og at boka er kommet ut med harde permer.

Julia Forrester er en berømt konsertpianist. Hun er selvfølgelig vakker og ven, men hun bærer på en stor sorg. For syv måneder siden ble mannen hun elsket og deres to år gamle sønn drept i en bilulykke. Julia holder på å gå til grunne i smerte, og lever kun på minner. Søsteren hennes inviterer henne en dag med til det vakre godset Wharton Park. På dette praktfulle godset jobbet bestefaren deres som gartner, og nå skal godset selges og alt av innbo skal auksjoneres bort. I det øyeblikket Julia kommer inn i hovedhuset fylles hun med minner om barndommen, og hennes første møte med godset arving; Kit Crawford. Julia får lyst til å se seg om i hovedhuset, og hvem tror du hun møter i et bortgjemt værelse? Jo da, det er selveste Kit Crawford. Han er blitt en vakker og staselig mann, full av gode egenskaper.

Julia og Kit blir tiltrukket av hverandre, og Julias bestemor, gartnerens kone, har mange hemmeligheter hun har lyst til å dele med barnebarnet. Dermed blir vi kastet tilbake til like før 2. verdenskrig, men vi befinner oss fremdeles på Wharton Park. Alle de rike menneskene er vakre og sofistikerte, og full av æresfølelse og tapperhet. Det er klisjé toppet med klisjé. Dialogene er oppstyltede og unaturlige med en forklarende skrivemåte, og det irriterer meg.

Romanen veksler mellom nåtid og like før og etter 2. Verdenskrig. Noen ganger er det spennende og enkelte partier gikk unna i et forrykende tempo.

Alle endringer i fortellingen skjer i siste liten. Er det bestilt en flybillett, eller båttur, eller en taxi eller, ja, du skjønner tegninga, kommer et vendepunkt som gjør at vår vakre helt eller heltinne, litt avhenging av i hvilke tidsperiode vi befinner oss i, må ta en avgjørelse som får avgjørende betydning for resten av livet.

Noen har sammenlignet denne romanen med Kate Morton sine bøker. Nå har jeg bare lest en Mortonbok, men den jeg leste var i en høyere divisjon enn denne.

Høres jeg litt desillusjonert ut? Hvis så er tilfelle, er det fordi jeg er det! At en bok med så få gode kvaliteter skal bli fremstilt som om det er så utrolig god gjør meg provosert. Personskildringene er platte, og alle hemmelighetene blir avslørt i det øyeblikket hvert plott blir presentert. Dette er en enkel bok, med en til tider underholdende historie. Men mer enn det er den ikke.                       

Terningkast 3

onsdag 29. juni 2011

Her går det tregt.....

Jeg leser masse! Tre anmeldelser er levert til Altaposten og jeg publiserer dem her når de har vært i avisa. Og så hører jeg lydbøker; Elefantpassernes barn og Middagen - heldigvis to vidt forskjellige historier og ulike opplesere! Jeg har hørt lydbøker, og lest en del bøker som jeg ikke har fått blogget om. Det er dumt, for bloggen er jo også en huskeliste for meg. Men jeg har det fremdeles veldig travelt, og jeg finner ikke tia til å sette meg ned og lage bloggposter. Har jeg tid til overs så tar jeg hundene med meg på tur, og her i Alta har vi mange toppturer å gå på! Så jeg koser meg, og regner med at lysten til å prioritere tid på blogging vil komme sterkere tilbake når det går mot mørketid igjen :-).


Her er et bilde jeg tok av Melissa Horn under en konsert i København for noen uker siden.

søndag 19. juni 2011

Erlend Loe : Kurtby - Lydbok, 1 time og 34 minutt



Mye knipsing på tissen

Det er en ting som har festet seg - (og som jeg er redd for aldri vil forsvinne), nemlig truinga med knipsing på tissen. Hit kan du gå for å få et lydspor med straffesangen, blant annet knipsing på tissen.........Men altså, dette var min andre kurtbok, og forventningene var skyhøye etter min absolutte omfavnelse av Kurt Kurer. Jeg vet at Kurtby kom ut før Kurt Kurer, men det har altså ingenting å si når det gjelder akkurat disse bøkene ihvertfall.
Jeg omfavner ikke denne boka like varmt, kan hende var det noe med at jeg ble så positivt overraska forrige gang, og hadde veldig store forventninger til denne. Men morsomt er det og jeg ser at forlaget har satt alder 4-99 på denne boka, men jeg tror at mange fireåriger vil få problemer med å skjønne humoren. Men hva vet jeg? Kanskje dette er favorittboken til alle fireåringer i hele Norge?

Andy Mulligan : Trash - Lydbok, 5 timer og 14 minutt


Fryktelig trist ungdomsbok

Dette er fortellingen om tre barn; Raphael, Gardo og Rat som bor på en enorm søppelhaug i utkanten av en storby. En dag finner Raphael en veske som inneholder noe penger og en nøkkel til en oppbevaringsboks. Politiet kommer til den store søppelplassen, de arrangerer en stor jakt etter en veske som er mistet, men Raphael vil ikke gi veska fra seg, og plutselig er han på flukt fra politiet. Med seg har han bestevennen Gardo og den lille gutten Rat.

Historien er spennende, og den forteller om en virkelighet som mange barn må forholde seg til. Det var grusomt å lese om den ti år gamle Rat. Han har ingen familie, og bor under søppelet, sammen med rottene. Han er underernært, og alle tennene hans er knekt - men finner du bedre venn en ham? 

Det er mange fortellerstemmer i denne historien - alle guttene får fortelle hvordan de opplever historien, og så får den gamle presten fortelle, og plutselig er det en kvinnelig hjelpearbeider som har lyst til å fortelle sin versjon. Det blir ikke rotete, men det krever at man følger nøye med. Anbefales!





Kitty Sewell : Mørke skyer, Cappelen Damm, 377 sider



Kjedelig krim

Jeg leste denne for noen uker siden, og nå husker jeg nesten ingenting av handlinga. Men jeg husker at den var kjedelig, og at jeg bestemte meg for å ikke anmelde den.....Så derfor gjør jeg ikke det. 

torsdag 9. juni 2011

Marie-Sabine Roger : Lyse utsikter, Pax forlag, 281 sider




Vakkert om vennskap - Publisert i Altaposten 9. juni 2011

Guttejenta Alex er en rastløs sjel. Hun har flyttet rundt i store deler av Europa, og blir aldri lenge på hver plass. Nå har hun vært fire måneder i den nordlige delen av Frankrike der hun jobber på et hønseri. Kontrakten er på åtte måneder og det passer henne bra. Hun bor på hybel hos ekteparet Marléne og Bertrand, og der bor også Bertrands sterkt funksjonshemmede bror; Gérard. Alex har gitt Gérard et nytt navn – Roswell, fordi det første hun tenkte da hun så ham var romvesenet i Roswell-saken i USA.

Gérard er 32 år, han har en alvorlig funksjonshemning som vi ikke får vite hva er, men han beskrives som så stygg at folk rygger når de ser ham. Han blir behandlet verre enn familiens hund, og en kveld overhører Alex at fruen i huset ønsker å kvitte seg med han. Marléne ønsker seg nemlig ferie og fri, og det er ikke mulig å få gjennomført med en slik idiot som Gérard ved sin side. 

For Alex er det vanskelig å se på hvordan Gérard blir behandlet, og hun begynner å ta seg mer av ham. Hun blir kjent med ham og plutselig forstår hun at bak rallingen og siklet så finnes det en intelligent mann. Hun mekker sammen en spesiell trekkvogn slik at hun kan ta han med seg ut på tur, og for første gang i livet får Gérard se noe annet enn husets fire vegger. På en av disse utfluktene treffer Alex og Gérard to unge menn som tilbringer dagene med å kaste ting i kanalen. Det er Cédric og Abboren. Disse fire; androgyne Alex, multifunksjonshemmede Gérard, deprimerte og steinkastende Cédric og sterkt overvektige og ølbokskastende Abboren blir venner og dette vennskapet skal komme til å forandre livene deres.

Fortellerstemmen skifter mellom Alex og Cédric og det gir romanen en ekstra dynamikk. For vi vet jo ikke hva andre tenker eller hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Derfor hender det ofte at vi treffer antakelser uten rot i virkeligheten. Her gis det flere strålende eksempel på nettopp dette, og boka er verd å lese bare av den grunn.

Stemninga er lett og ledig selv om alle vi blir kjent med har det nokså elendig. Det er uendelig med kjærlighet og ømhet,  men uten antydning til erotikk eller seksuelle relasjoner. Humoren er høyst nærværende, det samme er klisjeene, og på mer enn en måte kan boka fremstå som et eventyr. Dette er en lettlest og fornøyelig historie som jeg tror mange vil ha glede av.

Marie-Sabine Roger er født i 1957 i Frankrike, og hun har en stor litterær produksjon bak seg.  I fjor ble hun for første gang oversatt til norsk med romanen Å telle duer som fikk en god mottakelse.

Terningkast 4

mandag 6. juni 2011

Nå er jeg ferdig!

I dag ha jeg hatt skoleeksamen i prosjektledelse. Det var den siste eksamen i år, og det kjennes utrolig deilig. Mer enn en gang har jeg vært på nippet til å slutte; enten på drama eller på prosjektledelse - det er tungt å studere 100 % samtidig som man jobber mellom 50 og 90 %, skriver bokanmeldelser og sitter i høgskolestyret. Så litt småtravelt har det vært innimellom. Men nå er studiene over, og alt er glemt :-)

Jeg fikk levert en anmeldelse til Altaposten i forrige uke, Lyse Utsikter av Marie-Sabine Roger. Og nå har jeg akkurat lest ferdig Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher. Anmeldelsene kommer når de har vært i avisa. Gurimalla hvor jeg gleder meg til å lese uten dårlig samvittighet (for lese må man jo gjøre, uansett)!