Gå til hovedinnhold

Svein Tarald Framnes : Juletre til Afrika, Aschehoug, 230 sider




Bokhøstens nedtur!    Publisert i Altaposten 21. september 2011

 Helge er fortelleren i debutromanen til 26 år gamle Svein Tarald Framnes. Helge kommer tilbake til øya der hans foreldre og besteforeldre har bodd. Ingen kjenner Helge på øya, men han har et eller annet institusjonsopphold bak seg, og er på øya for å hugge grantrær som en del av et behandlingsopplegg. Den usedvanlig teite ordføreren Ragnhild Stolmen har nemlig bestemt at alle grantrær i hele kommunen skal bort. Kommunen er ikke villig til å betale for moderne hogstmaskiner, men de leier den russiske verftsarbeideren Pavel til å utføre granskogkuttingen med gamle motorsager. Helge er hans assistent.

Når man leser boktittelen skulle man kanskje tro at boka handler i hvert fall bittelitt om juletre og Afrika. Det kan jeg avsløre at den ikke gjør. Det er riktig nok kommet opp et forslag fra kommunen om at grantrærne kan sendes til Afrika som nødhjelp, men det kom aldri svar fra de stakkars fattige, så dermed ble saken lagt vekk, og dett var dett om Afrika.

Denne romanen har tre store problem. Det første er den platte humoren som gjennomsyrer hver setning. Følgende to setninger viser forhåpentligvis litt av problemstillingen:

”Klokka var nær tre på natta då mobiltelefonen min brått byrja å skjelve av redsel. Det var mildt sagt alarmerande."

Å – jeg knurrer her jeg sitter. Det andre er at man ikke får noe forhold til karakterene. Helge og Pavel er endimensjonalt fremstilt, og jeg får verken sympati eller medfølelse med noen av dem.

Det tredje og det mest alvorlige er at historien er tynn som en spiker. Det er en dum ordfører, dumme mennesker i kommunestyret, en dum Pavel og en dum Helge som gjør dumme og uinteressante ting. Det kan hende noen syns at dette er morsomt, jeg gledet meg bare til boka var ferdig.


Terningkast 2

Kommentarer

  1. Tittelen burde ha advart deg
    , høres ut som noe jeg kunne satt til overskrift -)

    Holder meg langt unna.

    (har forresten lest Elefantpasseren
    , den er jeg svært glad jeg IKKE holdt meg unna.)

    SvarSlett
  2. Broren min fikk en gang en vill ide om at han skulle kjøpe juletrær i Troms, og selge dem i Kautokeino, og han gjennomførte denne ideen. Det er blitt familien store latterfremkallende minne, for min kjære bror kjedet seg så i Kautokeino på lørdagene, dagen som var satt av til juletresalg (dessuten dro jo mange fra Kautokeino ned til Alta på lørdagen), så derfor forbarmet min far (gruvesjefen) seg over min bror, og disse to kjørte til Kautokeino i desember for å selge juletær. Det var iskaldt, sikkert 40 kuldegrader, og dobble skuterdresser og skinnluer har sine begrensinger, så dette var nedtur, og salget gikk vel ikke så bra heller, så den geniale forretningsideen var ikke så genial, men jeg har altså en forkjærlighet for juletrær, og derfor falt jeg for tittelen.

    Elefantpasseren er fin den :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam