Gå til hovedinnhold

Vi har vært på dressurkurs

Hele forrige helg ble brukt til dressurkus for Lihku og Meyer. Stedet var Storekorsnes og stemninga var god fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Kursleder var veldig dyktig, og vi avsluttet med at ALLE hundene satt på rekke og ventet på at eieren sin skulle rope dem inn. En av kursdeltakerne tok nydelige bilder som du se hvis du klikker deg inn på denne flicrkontoen.

                                 Dette bildet har jeg tatt.

Jeg fikk tid til litt lesing også,  hadde tatt med en gammel Alice Hoffman bok. Blogger om den om noen strakser.

Kommentarer

  1. Vakkert!
    , og jeg er fremdeles like misunnelig på alle med hund, men det kommer, så snart jeg har fått overbevist resten av familien om at hunder ikke betyr at man aldri kan reise på ferie.
    (også må jeg finne de som skal hundesitte når vi reiser -)

    SvarSlett
  2. Høres herlig ut .. både hunden min og jeg kunne tenkt oss kurs i vakre omgivelser! Gleder meg til å lese hva du har å si om Alice Hoffmann.. hun er en gammel favoritt jeg nesten hadde glemt!

    SvarSlett
  3. Ingalill : Du kan bare si til familien din at du kjenner noen som aldri har reist så mye som etter at de fikk seg hund, vi gjør jo ikke annet enn å reise :-)

    Bente: Alice Hoffman er fremdeles god, må få skrevet om den boka før jeg glemmer det, men nå skal jeg ut å plukke blåbær :-)

    SvarSlett
  4. , men hva gjør dere med hunden når dere er borte?

    SvarSlett
  5. Reiser vi med bil tar vi han med, reiser vi med fly setter vi han på kennel, eller lar naboene som også har hund passe (hvis de har anledning). Men som oftest blir det kennel, og vi har allerde bestilt juleferien.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam