Gå til hovedinnhold

John Stephens : Smaragdatlaset, Cappelen Damm, 464 sider



Ungdomsroman på det jevne - Publisert i Altaposten 15. juli 2011

Tre søsken; Kate på fjorten, Michael på tolv og Emma på ellve år har tilbrakt de 10 siste årene på forskjelllige barnehjem. Foreldrene deres måtte forlate dem i all hast men ga et løfte til den da 4 år gamle Kate om at de skulle komme tilbake og hente dem. Det siste barnehjemmet de er blitt plassert på er et uhyggelig sted.

Barna finner en bok som har magiske egenskaper.  De oppdager at når de legger et fotografi inne i boka blir de flyttet til tiden og stedet for der fotografiet ble tatt, og selvfølgelig reiser barna både titt og ofte med den magiske boka. Det viser seg at Kate, Michael og Emma er viktige brikker i mange ulike tidsepoker, og det blir deres ansvar å redde ikke bare seg selv, men hele verden!

De møter blant annet en vakker men ond heks, en gjeng med dverger og uhyggelige mørke skapninger med grusomme hyl.

Denne boka kommer med lite nytt innen fantasysjangeren, og det kjennes som jeg har lest den samme historien mange ganger før. Søsknene minner om barna i Narnia-serien. Der har vi også heksa som er en viktig ingrediens i denne romanen. Ekle og mørke skapninger som lager grusom lyd og gjør at de som hører på blir lamslåtte av skrekk, ja det har vi også hørt om før, blant annet i bøkene om Harry Potter og Ringenes Herre.

Det kan virke som om oversetteren,  Torstein Bugge Høverstad, mest kjent for arbeidet med oversettelsen av Harry Potter bøkene har slurvet litt. Jeg reagerte på oversettelsen flere ganger, og her er et eksempel:

”Så slik gikk det til at hun ble utstyrt med nye klær og støvler og en kniv og, en time etter dette møtet, med en signing fra Besta Peet over henne og Dena og de andre i den lille flokken, og deretter la de i vei oppunder fjellet.”

De første to hundre sidene var direkte kjedelige, men etter hvert ble historien bedre, og det ble tidvis spennende. Men jeg kommer ikke til å prioritere lesning av bok 2 og 3 i denne serien. Dette er selvfølgelig en trilogi (som det virker som de fleste fantasybøker er).

Forfatteren har jobbet i tv i ti år og han har blant annet vært medprodusent for Gossip Girl og Gilmore Girls.

Terningkast 3



Kommentarer

  1. hmm, jeg er på jakt etter en serie til 12-åringen som kan ta over nå som han snart er ferdig med Artemis Fowl, men tror nå jeg styrer unna denne, hvis de første 200 er gørr, holder han nok ikke ut.

    Får heller satset på den, du omtalte for en tid tilbake, som jeg nå har glemt navnet på, men vi var enige om at det sikkert var en passende bok
    , så vagt og ullent er det for tiden på toppen, hjernen har sommerfri.

    (skal bla med tilbake og lete den opp, snarest).

    SvarSlett
  2. Regner med at du tenker på Den siste lærling - heksenes hevn. Den var myyyye bedre enn denne ihvertfall :-)

    SvarSlett
  3. Så kjedelig at du ikke likte denne! Jeg ble helt frelst og gleder meg glugg til del 2;-). Nå leste jeg den på engelsk, så jeg håper at det ikke var oversettelsen...

    SvarSlett
  4. Jeg var så bestemt på at jeg skulle lese denne boken da jeg først hørte om den. Nå har jeg kommet til at jeg nok styrer unna, den høres ikke mye ut som en "instant classic" som den ble markedsført som. Takk for en ærlig anmeldelse.

    SvarSlett
  5. bokdama : Det var nok ikke bare oversettelsen, mer en følelse av at jeg hadde lest dette før.

    Ladybug: Prøver alltid å være så ærlig som mulig, selv om jeg noen ganger blir kjerringa mot strømmen. Men i dette tilfellet ser jeg at mange, blant annet anmelderne i NRK har vært ganske skeptisk.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam