Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2011

Roadtrip i USA

Er jeg på nå. I en leid bil, med Pål som sjåfør, to 23 år gamle jenter i baksetet som brukte alt for mye penger i New York og allerede har hørt alle sangene på ipodene sine. Vi har kjørt gjennom mange stater, opplevelsene står i kø, jeg noterer stikkord - amerikansk havørn, pumasøk, høy himmel, sommertemperatur, hyggelige mennesker, pannekaker til frokost. Jeg tok med masse bøker, men fra vi landet på JFK den 16.desember har jeg kun lest noen få sider i en bok, og det er Brooklyn av Colm Tobin. Det er ikke lesetid nå - det er ikke plass i hodet mitt til bøker. Kanskje det blir lesetid når vi kommer til New Orleans. Der skal vi være noen dager hos mine slektninger, og hvis solen skinner kan jeg sikkert kose meg med en bok i solsteiken! Turens høydepunkt til nå er den dagen vi var timesvis i central park og avsluttet med middag i boathause!!!! Anbefales,

Deborah Harkness : Alle sjelers natt, Pax, 655 sider

Magisk vampyrbok for voksne - Publisert i Altaposten 14. desember 2011
Jeg elsket Twilightbøkene og har lett etter lignende bøker i flere år, men har ikke funnet vampyrbøker som har vært i nærheten av å fange interessen min. Men så dukker altså denne boka opp. Forlaget skriver at boka er ”uunnværlig lesning på tvers av alle sjangre”, ”like magisk som Harry Potter og Twilight…en uimotståelig historie om heksekunst, vitenskap og forbudt kjærlighet”.
Og ja, dette er boka som er bedre enn Twilight og mye mer spennende enn Harry Potter.
Forfatteren Deborah Harkness er professor i historie og har forsket på magi og vitenskap. Under et forskningsopphold i Oxford for noen år siden stilte hun seg spørsmålet: Hvis det virkelig finnes vampyrer, hva jobber de med da? Svarene hun ga seg selv var så spennende at hun bestemte seg for å skrive en bok om vampyrer, hekser og demoner.
Hovedpersonen er Diana Bishop. Hun er alkymiforsker ved universitetet i Oxford og er spesielt opptatt av gamle dokumen…

Rawdna Carita Eira : Løp Svartøre løp : Gyldendal, 172 sider

Respekt og kjærlighet - Publisert i Altaposten 6. desember
Rawdna Carita Eira debuterer med denne diktfortellingen som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2012.
Diktfortellingen består av dikt som kan leses alene, eller som en fortelling og den har et lyrisk språk og en god rytme. Jeg fikk lyst til å nynne til diktene, og til å lese høyt.
Som med annen god poesi er det mellom linjene, i det som ikke blir sagt, fortellingen utfolder seg:
Vi vrir opp klærne går videre lar elva bli igjen alene.
Eller denne som er en av mine favoritter:
Hvinende kraftlinjer trenger ingen kniv
Diktene handler om reinen Svartøre og om hans vei fra reinkalv til slakt. Den samiske kulturen, kjærlighet til naturen, samisk sedvane og samisk levesett er skjelettet og ryggraden i samlingen og det er ingen tvil om Rawdna Carita Eiras kjærlighet og respekt for sin kultur.
I et stramt og elegant språk som favner dypt, og som ser både fortid og fremtid har forfatteren skrevet dikt som fortjener å bli lest o…

Odd Klippenvåg : Ljublju, Cappelen Damm, 206 sider

Trekantdrama i Lofoten - Publisert i Altaposten 30. november 2011
Odd Klippenvåg (f. 1951) er en lofotværing og forfatter som har gitt ut 18 bøker siden debuten i 1987, men dette var mitt møte med hans forfatterskap.
Det er tre hovedpersoner i boka og hver av dem får fortelle sin historie og sin versjon av virkeligheten.
Gjermund er sauebonde og en knakende kjekk mann som bor alene og er sterkt knyttet til paret i nabohuset, barndomsvennen Sander og hans kone, Tatjana.
Sander har vært i Murmansk og funnet seg russisk kone. De traff hverandre på hotell Poliarnie Zori og ble fryktelig forelsket. Sander er journalist og Tatjana er sykepleier.  De elsker hverandre dypt og inderlig, og Tatjana sier ikke nei når Sander ber henne bosette seg i vakre Lofoten, der han bruker store deler av sin journalisttilværelse til å kjempe mot oljeboring.
Sander blir alvorlig skadet i en bilulykke og må tilbringe flere måneder på et opptreningssenter. Mens han er borte blir Gjermund og Tatjana ennå nærmere knyt…

Alice Hoffman : Lysnatt, 205 sider

Gamle heltinner

Lysnatt er en av de tidlige bøkene til Alice Hoffman, og derfor er den også veldig god! Jeg har lest alle bøkene hennes, og mener helt oppriktig at bøkene hennes er bedre jo tidligere i forfatterskapet de er skrevet.
Denne gangen handler det hovedsaklig om to familier og en enslig mann. Hele romanen foregår på øya Martha´s Vinyard i New England.

Romanen handler masse om angst, panikkangst og agorafobi - veldig godt beskrevet, både hvordan det føles å ha angst, og hvordan man kan arbeide seg ut av det. Og så handler det om å bli betatt av naboer, det handler om å tro på rykter, og så handler det om drømmer.

God bok!

Jan Kjærstad : Normans område - Lydbok, 11 timer, 37 minutt

Tja.....

Jeg liker Jan Kjærstad. Joda. Men enkelte ganger, slik som nå f.eks, så lurer jeg på hvorfor denne boka ble skrevet. Følelsen av at boka er skrevet fordi forfatteren ønsker å vise hvor mye han selv har lest er ganske fremtredende.

Men ok - hva handler boka om og hva syns jeg egentlig:

Det er John Richard Norman som er hovedperson og fortellerstemmen. Norman er forlagsredaktør og en svært rik og dyktig utgave også. Men så blir han så indelig lei av all den kjedelige og intetsigende norske skjønnitteraturen, han har en følelse av at han har lest alt sammen før, og så blir han gruelig KVALM hver gang han leser et manus. Han blir så kvalm at han spyr av norske manus. Norman ber om permisjon og får det. Han låner et hus av en venn ute på en øy og der treffer han en vakker og ven og absurd rik kvinne. Er dette kjærlighet eller hva er det?

I bunn og som fundament for Normans liv og eksistens ligger hans kjærlighet til litteraturen. Det er den som har reddet ham og bygget han opp og…

Har du vært i Kirkenes?

Er svaret på spørsmålet ja -  har du kanskje oppdaget grensebyens spesielle sjarme og tiltrekkingskraft. Er svaret nei, eller njet eller no, synes jeg du burde (litt avhengig av hvor du bor selvfølgelig) gå til Norwegian, SAS eller Widerøe  og bestille tur nordover. Sjekket pris nå; fra Oslo til Kirkenes tur/retur med SAS kostet det 1310 inkludert skatter og avgifter, med Norwegian koster det 800 tur/retur Oslo/Kirkenes inkludert skatter, men du må jo betale for bagasjen, og ta med ekstra vinterklær for det kan jo være ganske kaldt her oppe i nord i begynnelsen av mars. Lurer du på hvorfor jeg maser om Kirkenes? Svaret er at det er der Finnmark internasjonale litteraturfestival går av stabelen og tidspunktet er 29. februar til 4. mars. Og selvfølgelig - har du vært i Kirkenes så har du sikkert lyst til å komme tilbake!

Det kommer mange forfattere og artister/kunstnere til festivalen og mange navn er sluppet, men ikke alle. For oss som var med på samlesningsprosjektet høsten 2010/våren…

Vigdis Hjorth : Tredve dager i Sandefjord : Cappelen Damm, 263 sider

En snobb bak murene - Publisert i Altaposten 23. november 2011
Vigdis Hjorth kjørte bil med 2.2 i promille. Hun ble oppdaget, det ble rettsak, og vips satt den kjente forfatteren i fengsel. Dette var en litt forkortet versjon. Vil du lese alt om hvordan oppholdet til Vigdis var i fengselet kan du lese denne boka som er basert på egne opplevelser og refleksjoner omkring soning av dommen.
Forfatteren har gjort noen litterære grep slik at dette skal bli skjønnlitteratur og ikke selvbiografi, blant annet har hun kalt hovedpersonen Tordis.
Vi følger Vigdis, eh, jeg mener Tordis gjennom tredve dagers soning, og det er spennende lesning blant annet fordi kikkermentaliteten trigges. Vi blir kjent med rutinene bak murene og vi blir kjent med de andre fangene. De som er der fordi de også har kjørt med promille, eller dealet med stoff eller ikke helt har skjønt hvordan meldekortene til NAV fungerer.
Det følger ikke med noen bruksanvisninger på livet – og Tordis mener  at hun fortjener straffen, …

Avbrutt x 2

Jeg har lest så mange gode bøker denne høsten at jeg blir lettere sjokkskadet når dårlige bøker åpenbarer seg. Første bok jeg måtte avbryte var De hvite englene av Julia Gregson. Jeg startet med et åpent sinn, selv om det begynte å ringle advarende i kiosklitteraturradaren allerde etter to sider.

To barn sitter på hver sin vakre hest og de kapprir på en strand. De hører til ulike sfærer og jenta er rik og gutten er arbeidersønn. Men så er det jo sånn at moren til jenta har dårlige nerver, og jenta er vill og gal, derfor får hun være i landsbyen sammen med de andre barna. Men sååååååå - tralala blir jenta voksen, og så pen og så vakker at man skulle ikke ha sett vakrere menneske, og gutten er så staut og pen og begge rir fremdels, nå på klipper, ikke strand. Og så oppdager sognepresten disse vakre menneskene og så sier sognepresten til faren (og moren som er blitt bedre av sin nervøsitet) at det kanskje ikke er så lurt å la den vakre datteren ri rundt sammen med den villbassen - tenk h…

Litterær lunsj

I dag var det på tide med en litterær lunsj på Alta folkebibliotek igjen. På grunn av ganske mange baller i luften hadde jeg ikke fått tid til å forberede meg så godt som jeg skulle ønske, men jeg hadde jo tross alt lest alle bøkene jeg presenterte så det gikk fint!

Bøkene jeg snakket om i dag var:
Vintersang av Helge Stangnes Tredve dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth - anmeldelsen har ikke vært i avisa Hemmeligheter av Finstad og Østby Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde Kunzelmann & Kunzelmann av Carl Johan Vallgren Ismannen av Anders Bortne Baby Jane av Sofi Oksanen
Jeg startet med å lese et dikt fra Vintersang og så leste jeg litt fra noen av bøkene. Koselig med litterær lunsj - burde absolutt ha gjort det oftere. I dag snakket jeg kun om bøker fra norden fordi det er NORDISK BIBLIOTEKUKE!

Edmund de Waal : Haren med øyne av rav, 336 sider, Press

En families fall - Publisert i Altaposten 8. november 2011
Når jeg leser bøker er det fordi jeg ønsker å bli engasjert, beveget, lære noe, eller å bli underholdt. Bøker som treffer på alle strengene er det så langt mellom at jeg ikke husker sist jeg opplevde, men nå har jeg lest et mesterverk.
Jeg burde ikke blitt forundret, anmeldere i internasjonal presse har hevdet at dette er den beste boka som er utgitt på mange år. Jeg er tilbøyelig til å være enig, men jeg må nok legge til at jeg syns det er én av de beste bøkene som er utgitt på mange år. Forfatteren, Edmund de Waal, er en av verdens ledende keramikere og hans arbeider er utstilt og kjøpt inn av museer over hele verden. Da han arvet 264 netsuker (en netsuke er små japanske figurer, skåret ut i hardt tre eller elfenben) etter en grandonkel som bodde i Japan ble han nysgjerrig på hvordan netsukene hadde havnet i grandonkelens eie, og han bestemte seg for å skrive netsukenes historie. Denne boka er blitt en blanding av flere ulike …

Riksteateret - Undset

Denne forestillingen så jeg fredagkveld. Imponerende på alle måter. Og lærerikt. Fikk lyst til å vite mer om Sigrid Undset.

Bokbad med Helge Stangnes

Nå er det allerede flere uker siden jeg hadde bokbad med denne flotte forfatteren, men blogginga er et overskuddsfenomen - og kan bare utføres når skuldrene er lave, så derfor så sent.


Foto: Heidi Grøver

Helge Stangnes (f. 1936) debuterte i 1992 med diktsamlingen Lys langs en jord og han har gitt ut fire diktsamlinger medregnet Vintersang som kom ut i september i år.

Stangnes skriver dikt i bunden verseform, med rim og fast rytme og han skriver på Senja-dialekt.







Jeg likte så godt dette diktet som heter Protest.

Protest Kem d´e som har komme på den slags idea at jeg´ran der sør kan få jakte på ea? Ho e jo så tam at ho ét utor hajnna, og så skal ho skytes! Man bli reint førrbajnna!
En snillare føggel du finn´kje langs fjæra. Å slake ho ned e ei stakkarslig æra. Her saknes førnuften. D´e den det beror på. Vi skyt ikkje naboan våres her nordpå.
Her ber vi ho inn førr å prate om veret og stille opp mannsterkt når vi aksjonere mot ramn´ og reven og minken med fleire som snik etter eggan og dræp ho på re…

Morsomme oktoberhendelser : 1

Jeg var på kritikerseminar i Oslo 9. og 10 oktober. Det var interessant og lærerikt og spesielt nyttig var to programposter; kritikk av egne tekster (skummelt, skummelt) og skrivekurs med Gro Dahle!

Kritikk av egne tekster

På forhånd hadde vi blitt delt i grupper med fem kritikere, og vi hadde fått tilsendt publiserte anmeldelser fra andre kritikere som vi måtte ha lest. Så startet heldigvis Gro Dahle hele seansen med å fortelle at litteraturkritikere var noen av de skumleste i verden og vi måtte være snille med hverandre, og spesielt film, teater, musikk og dansekritikere var mye snillere enn litteraturkritikere og det måtte vi huske på. Jeg havnet på en gruppe med en teaterkritiker, en kunstkritiker, og to andre litteraturkritikere. Alle de andre hadde arbeidet som kritikere i åresvis og de var svært erfaren. Jeg hadde sendt inn denne teksten og dette var tilbakemeldingene jeg fikk og som jeg husker:

Teaterkritikeren mente at teksten min var utstrukturert, og at det var tydelig at je…

Hjelpe og trøste!

Nå hadde jeg bestemt meg. Arven av Katherine Webb skulle høres! Jeg hadde prøvd meg for noen uker siden, men måtte legge den vekk etter noen spor. Da vissste jeg ikke hvorfor jeg ikke klarte å høre mer enn noen minutter  - i dag vet jeg mer, og det har ingenting med boka å gjøre. Det er oppleseren som høres ut som en rotte på ecstacy. Jeg har prøvd å bytte lytteinstrument - men det ble det samme. Og så er det noe med rytmen. Teksten leses  kjempefort og så er det laaaaange pauser mellom setningene. Jeg trodde det var nytt kapittel hvert minutt. Grr og glefs og akk og ve, og da blir det ikke mer Arven på meg akkurat nå. Må nok lese den selv, og nå har jeg ikke tid.

Eowyn Ivey : Snøbarnet, Pantagruel forlag, 375 sider

Vakkert - Publisert i Altaposten 2. november 2011
Eowyn Ivey (f.1973) er oppvokst i Alaska og hun debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til Alaskas villmark.
Fortellingen starter i 1920. Amerikanske Jack og Mabel har forlatt hjembyen Philadelphia og reist så langt nord i verden de kan komme. Mabel har en stor sorg, en sorg som overskygger alt annet, nemlig at hun ikke kan få barn. Et barn fikk hun, men det var født flere måneder for tidlig, og var dødfødt, og verken hun eller Jack orker å snakke om det. Når Mabel hører barnelatter og tassing av små føtter rundt seg i hverdagen blir hun fortvilt, og for å unngå denne følelsen forslår hun at hun og Jack skal flytte så langt vekk fra andre mennesker som mulig. Og dermed havner de i Alaska.
Den lille familien har det vanskelig både økonomisk og følelsesmessig. En kveld lager Mabel og Jack en snøjente, og de kler henne med votter og skjerf. De syns hun er nydelig. Når de står opp neste dag er det bare rester igjen av snøjenta…

Såpelaging, Paul Auster og Vigdis Hjorth

Sysler på en lørdag

Lage masse såpe - noen med lavendel jeg plukket i Lucca og skrubbesåpe med deilig agurkduft.
Høre ferdig Usynlig av Paul Auster - fantastisk god bok - terningkast 6 - hør eller les, jeg er stum av beundring, og kommer ikke til å si mer om akkurat det!
Lese ferdig 30 dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth og skrive ferdig anmeldelsen!
Nå skal jeg drikke røvin mens jeg pakker inn alle såpene. I morgen er det bursdag - jeg blir 42 år og er så heldig at jeg har en bestemor som skal komme og spise middag hos meg. Har planlagt å lage kyllingfilet på raspet sqash - det er jeg nesten sikker på at bestemor aldri har smakt. God helg folkens!

Bernhard Schlink :Høytleseren – Lydbok, 5 timer og 16 minutt

Vi er i Berlin like etter 2. verdenskrig. Den femten år gamle Michael Berg møter den 35 år gamle Hanna Schmitz og de blir elskere. Ingen vet om dette forholdet som på alle måter er upassende. Michael er til å begynne med en gutt uten så mye selvtillit, men i møtene med Hanna får han selvtillit og han blir mer og mer attraktiv også for unge jenter. Han merker også at han får lyst til å være mer sammen med ungdom på sin egen alder, og han trekker seg litt unna Hanna, som han elsker.

Så kommer sjokket, Hanna er forsvunnet. Michael leter etter henne men det skal gå mange år før han treffer henne igjen, og da er rollene byttet. Da er det han som har makten.

Dette var en utrolig spennende bok – både på det indre og det ytre plan. Kort, bare fem timer og som vanlig leser Trond Brænne fantastisk.

Les og nyt!

Carl-Johan Vallgren : Kunzelmann & Kunzelmann - Lydbok, 17 timer og 56 minutt

Kos opphøyd i andre!

Jeg liker Carl Johan Vallgren, svensk forfatter født 1964, og jeg elsket Den vidunderlige kjærlighetens histore, en roman han fikk Augustprisen for. Den vidunderlige kjærlighetens historie er en av utallige bøker jeg leste før jeg begynte å blogge, og jeg skulle ønske jeg hadde skrevet om boka da jeg leste den, for den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. Og når jeg ikke skriver om boka sånn ca nøyaktig når jeg leste/hørte den, ja da glemmer jeg mye.
Men nå har jeg hørt Kunzelmann & Kunzelmann på lydbok, og det var strålende! Strålende fortelling og strålende lest av Kai Remlov.

Joakim Kunzelmann er en ganske patetisk fyr. Han bruker penger han ikke har på damer og dop og alkohol og regner med at alt ordner seg på en eller annen måte. Og så dør faren, den velrenomerte kunstsamleren og malerikonservatoren Viktor Kunzelmann, og dermed tror Joakim at alle hans økonomiske problemer er historie. Men så viser det seg at Viktor har ødelagt alle kunstverkene sine…

Anders Bortne : Ismannen, Tiden, 213 sider

Marius i midten - Publisert i Altaposten 24. oktober 2011
Tittelen fascinerte meg. Kanskje fordi isbading er blitt en trend blant mine venninner. De møtes en dag i uken og springer på havet, sommer som vinter. Jeg tenker at de er litt sprø. Men har jeg litt lyst selv også, men så tør jeg ikke? Tja, nok om det. Anders Bortne har gitt ut to bøker før, en roman og en novellesamling, men dette var mitt første møte med forfatteren.
Det er tolv år gamle Marius som er fortellerstemmen. Han bor i Drammen sammen med moren og faren og familien sliter fælt. Moren er nettopp kommet hjem etter en kreftoperasjon. Hun har kreft i hjernen og på grunn av stråleskader går hun alltid med tørkle over hodet. Moren er sterk og tøff,og jobber og styrer og steller hjemme. Faren er Ismannen. Han er selvsentrert og fremstår som ganske syk. Hvilken psykisk diagnose han har skal jeg ikke begi meg ut på å gjette, men noe må det være. Ismannen har verdensrekorden i isbading og verdensrekorden i nakenkuldeløp (satt…

Anmeldelser på tur til avisa

Jeg klarer å motstå ganske mye men ikke fristelser. Akkurat det utsagnet er noe som passer veldig godt på hvordan jeg velger meg ut bøker for tiden.

Jeg har planer og setter opp leselister, men så blir jeg fristet til å lese andre ting. I kveld har jeg skrevet ferdig tre anmeldelser:

Edumund de Waal : Haren med øyne av rav
Anders Bortne : Ismannen
Eowyn Ivey : Snøbarnet

Jeg er snart ferdig å lese Maya av Isabel Allende, og så planlegger jeg å ta for meg:

Vigdis Hjorth : 30 dager i Sandefjord
Julia Gregson : De hvite englene
Ellisiv Lindkvist : Tørst
David Mazzucchelli : Asterios Polyp (tegneserie)

Men om det er det jeg kommer til å lese, nei det vet jeg ikke!

Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby : Norske hemmeligheter: Cappelen Damm, 208 sider

Spennende om hemmeligheter - Publisert i Altaposten 19. oktober 2011
Vi har dem alle. Hemmelighetene vi syns er for slemme, ekle eller barnslige for å deles med andre. Knausgård har hatt stor suksess med sine bøker der han vrenger sjela og deler sine innerste tanker med leserne.
I 2009 opprettet to jenter en blogg som de ga navnet norskehemmeligheter.no. Her inviterte de alle i Norge til å dele sin hemmelighet, helt anonymt selvfølgelig. Og hemmeligheter har det blitt mange av, så mange at det er blitt bok av prosjektet. Forfatterne har valgt ut 200 innsendte bidrag som de har laget collager til. Resultatet er blitt usedvanlig stilig og jeg ramlet helt pladask for ideen. Her er noen eksempler på hemmeligheter som noen i landet vårt har delt på nettstedet:
 -Jeg er besatt av å være brun. Jeg synes det er ekkelt å være bleik.
-Jeg prøver å gjøre alle lykkelige alltid, når det egentlig er meg som trenger det mest.
-Jeg gikk fra festen i går, i håp om at noen skulle merke det. Jeg håpte …

Karin Brunk Holmqvist : Sirile gentlemenn søkes : Silke forlag, 257 sider

Sjarmerende - Publisert i Altaposten 13. oktober 2011
Karin Brunk Holmqvist har hatt en eventyrlig suksess i Norge. I skrivende stund ligger de to andre bøkene Brunk Holmqvist har gitt ut i Norge, Potensgiverne og Rapsgubbene på henholdsvis syvende og tiende plass på bokhandlernes bestselgerliste.
Også denne gangen handler det om mennesker som har passert middagshøyden for lenge siden og som er godt i gang med siste del av desserten. Hovedpersonene er den 81 år gamle Margit Berg og naboen 79 år gamle Alma Nord.
Begynnelsen av boka er fylt med beskrivelser som for mange vil vekke minner om et bestemorkjøkken. Rosa Sankt Paulia står i hvite porselenskrukker under hvite tyllgardiner med rysjer. På kokeplatene ligger det kokeplatebeskyttere og på veggen henger det broderte løpere festet i metallbeslag. Margit og Alma har hyggelige hjem som de er stolte over. Det går mye tid til blomster både inne og ute. Ensomt kan det være noen ganger, selv om de har hverandre. Alma føler seg så ensom at…

Lene Kaaberbøl : Kadaverdoktoren : Gyldendal, 352 sider

Spenning som falmer - Publisert i Altaposten 4. oktober 2011
Historiske kriminalromaner er ikke noen sjeldenhet, men skikkelig gode historiske kriminalromaner dukker ikke så ofte opp og jeg var henrykket da en av mine danske favorittforfattere nylig kom ut med en ny krim.
Året er 1894, og vi befinner oss i Frankrike. Fortellerstemmen tilhører 21 år gamle Madeleine Karno. Hun er datter av byens kadaverlege, den legen som utfører obduksjoner ved mistenkelige dødsfall. Madeleine liker å hjelpe faren i arbeidet, men verken han eller kollegaene er komfortable med at en kvinne viser slik interesse for vitenskapelig arbeid.
En dag blir faren tilkalt fordi en ung kvinne er funnet død. Familien nekter obduksjon, men ved en tilfeldighet oppdager kadaverlegen at det kryper hvite midd ut av nesen til den døde. På kroppen har jenta tydelige bitemerker rundt brystene, på magen og på lårene. Det er menneskebitt og noen er ferske, men de fleste har vært der i flere år.
Jentas familie stiller seg av…

Lemen

Vi har noe så innmari med lemen i Alta dette året, og lemen har ikke vært hverdagskost for oss før for noen år siden. Jeg vokste opp med historiene om lemenhøsten 1969. Da var Buktabakken pelskledt og dagens 60 åringer fortalte med skrekkblandet fryd om hvordan det var å gå nedover Buktabakken: - Det var lenge før gang -og sykkelveien kom. Ja, du skjønner, det var helt forferdelig. Hele Buktabakken var levende, alle lemene var desperate, de skulle til havet for å drukne seg. Ja, du vet jo at lemen tar selvmord på høsten?
Nei, det visste jeg egentlig ikke, og vår eminente lemenforsker Oksanen kan fortelle oss at lemen er viktige dyr og at det er bare tull og tøys at de hopper i havet hver høst. De er rett og slett på jakt etter mat. Men vi har mye av dem nå, og det kan være slitsomt, spennende og direkte farlig. Altaposten kunne melde at flyplassen i Alta må spyles mellom hver avgang og landing for å fjerne lemenlik. Ikke fordi lemene i seg selv er så farlige, de er jo tross alt ikke s…

Anne B. Ragde: Jeg skal gjøre deg så lykkelig : Oktober forlag, 288 sider

En tålmodighetsprøve -Publisert i Altaposten 28.september

Anne B. Ragde strekker tålmodigheten til leserne vel langt i denne romanen der handlingen er lagt til Trondheim midt på 1960-tallet. Da jeg hadde lest til side 90 tenkte jeg at nå må det snart skje noe som ikke handler om trappevask, hvis ikke legger jeg boka bort.  Heldigvis var det akkurat der endringen kom, men jeg skjønner ikke hvorfor Ragde utsetter leserne sine for kjedelig og intetsigende pjatt så lenge. Men nok om det, for nå kommer den virkelig begavede historiefortelleren Ragde frem. Hun som skriver så godt om enkeltmenneskene at det er som å sitte på samme kjøkken som den personen som blir portrettert.
Og det er på kjøkkener og i trappeoppgangen at vi blir kjent med 8 familier som  bor i samme lavblokk i Trondheim.
Vi får et innblikk i hverdagen til velfungerende familier, og i hverdagen til familier som ikke fungerer like godt. Vi aner at et barn blir misbrukt av en vaktmester, og det går kaldt nedover ryggen når m…

Min lesehøst

Bokhøst er fantastisk fint og fryktelig stressende på samme tid. Det er så mange bøker jeg vil lese og det er så mange bøker jeg innser at jeg ikke får tid til å lese!

Nå er jeg ferdig med tre nye anmeldelser som skal til Altaposten. Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde, Sirile gentlemenn søkes av Karin Brunk Holmqvist og Kadaverdoktoren av Lene Kaaberbøl.

Anmelderbøker som ligger i lesebunken er:
Alle sjelers natt av Deborah Harkness
Haren med øyne av rav av Edmund de Waal
Skadedyr av Gøhril Gabrielsen
Spill av Sigrid Combüchen

Og så er det noe med å jobbe på et bibliotek. Jeg er omgitt av fristelser hele tiden, og hyllene våre strutter av gode bøker. Det er som om man skulle ha plassert en alkoholiker på et vinmonopol - det hadde ikke vært så helt enkelt for den alkoholikeren, og det er ikke så enkelt for meg heller. Jeg må snakke hardt til meg selv for å ikke laste ryggsekken med bøker som virker fristende. Akk!



Svein Tarald Framnes : Juletre til Afrika, Aschehoug, 230 sider

Bokhøstens nedtur!    Publisert i Altaposten 21. september 2011
 Helge er fortelleren i debutromanen til 26 år gamle Svein Tarald Framnes. Helge kommer tilbake til øya der hans foreldre og besteforeldre har bodd. Ingen kjenner Helge på øya, men han har et eller annet institusjonsopphold bak seg, og er på øya for å hugge grantrær som en del av et behandlingsopplegg. Den usedvanlig teite ordføreren Ragnhild Stolmen har nemlig bestemt at alle grantrær i hele kommunen skal bort. Kommunen er ikke villig til å betale for moderne hogstmaskiner, men de leier den russiske verftsarbeideren Pavel til å utføre granskogkuttingen med gamle motorsager. Helge er hans assistent.
Når man leser boktittelen skulle man kanskje tro at boka handler i hvert fall bittelitt om juletre og Afrika. Det kan jeg avsløre at den ikke gjør. Det er riktig nok kommet opp et forslag fra kommunen om at grantrærne kan sendes til Afrika som nødhjelp, men det kom aldri svar fra de stakkars fattige, så dermed ble saken lagt v…

Hjemme igjen

7 dager på kloster i Italia er historie. Forventningene før jeg dro var store, både til selve La Cappella og til skrivekurset.

                                         Utsikt fra bassenget - La Cappella

Jeg møtte opp på Gardemoen klokken 08.00, og kjente at det var betydelige mengder sommerfugler som hoppet og danset i magen min da jeg entret UTLAND. Vi reiste til Firenze via Zürich med Swiss Air, og jeg oppdaget at det finnes flyselskap som deler ut gratis mat, og alt du ønsker av drikke - både vin og øl - gratis! Heia Swiss Air, vi var alle veldig imponert! Og nå skriver jeg vi, for ganske snart, ja allerede på Gardemoen ble vi som aldri hadde møtt hverandre før, og som skulle tilbringe en uke sammen i utkanten av Lucca kjent. Eller nå tok jeg en liten hvit løgn, for to av deltakerne kjente hverandre fra før, mens alle vi andre møttes for første gang på Gardemoen. Eller, ja, sant skal jo være sant, det var faktisk to stykker som reiste alene til La Cappela. De kjente heller ikke hv…

Tor Åge Bringsværd : Slipp håndtaket når du vrir, 301 sider, Cappelen Damm

Herlige Bringsværd! - Publisert i Altaposten 5. september 2011
Man skal være veldig trygg og sikker på sine evner som forteller for å tørre å gjøre akkurat det som Bringsværd har gjort i sin siste bok. Her kommer nemlig en varm og klok fantasyroman der menneskene blir utfordret på sitt syn som universets herskere. Og han gjør det med en fortelling om en kamp mellom det gode og det onde der det nesten ikke blir spilt blod. Jeremias, Hildur og hunden Jensen må redde verden fra mørket som holder på å ta over. Det dukker opp mørke hull overalt, og våre helter flytter seg via disse hullene. Noen ganger skjer disse forflytningene frivillig, andre ganger blir det bare slik. Og når man har reist gjennom sorte hull så er det ikke noe selvfølge at man fremtrer i menneskeskikkelse, det vet jo alle som reiser mye i sorte hull. Det er Jeremias som forteller historien, og han blir både katt, ku og isbjørn på sine reiser gjennom tid og rom. Underfundelig og snedig er ordene som dukket opp i hodet …

Bøker lest og anmeldelser på tur til avisa

Nå går det virkelig unna her. Har lest og skrevet ferdig anmeldelsen på Kinamann av Brynjulf Jung Tjønn. Det samme gjelder for Slipp håndtaket når du vrir av Tor Åge Bringsværd. Juletre til Afrika av Svein Tarald Framnes er ferdiglest og alle notatene er skrevet, men selve anmeldelsen er ikke i boks. Jeg har begynt å lese Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde og jeg håper jeg får anmeldelsen klar før jeg reiser til Italia på mandag.

En av disse bøkene skuffet meg skikkelig - terningkast 2/3 - jeg sier ikke hvilken før anmeldelsen er publisert.

Ellers så gleder jeg meg masse til turen til Lucca, bare noen dager igjen nå. Jeg har faktisk vært i Lucca før. Men bare på dagstur. Var i Pisa og hadde hørt om den vakre middelalderbyen Lucca, så derfor tok jeg buss dit for å få med meg den vakre stemningen. I Pisa bodde jeg også på kloster, slik jeg skal gjøre i Lucca denne gang. Oj - no kribler det faktisk litt i magen :-)

                                           Lucca november 200…

Erling Jepsen : Kunsten å gråte i kor - Lydbok, 7 timer og 8 minutt

Flott lybokopplevelse
Trond Brænne leser fantastisk! Fra andre setning var vi (Pål og undertegnede) helt oppslukt. Det er en 11 år gammel dansk gutt som forteller historien om seg selv og familien sin. De bor i Sønderjylland og tidsmessig befinner vi oss på slutten av 1960-tallet. Gutten elsker sin far over alt på jord, og gjør bokstavelig talt ALT for at faren skal være glad. 
Gutten, han heter Alan forresten, bor sammen med søsteren Lone og moren og faren i et vanlig hus i en liten landsby. Moren er hjemmeværende, faren har melkebilen og en liten butikk. Lone er noen år eldre enn Alan. Det blir ganske snart tydelig at det er noe som ikke helt stemmer i denne familien. Alle må gjøre alt for at ikke far skal bli sint eller lei seg, en typisk kommentar fra Alan er: "Lone, kan ikke du gå å legge deg på sofaen med pappa i natt, han trenger deg". 
Alan skjønner ikke hvorfor noen mener at det er galt at Lone ligger sammen med pappa på sofaen, pappa blir jo så glad av det? Noe annet …