torsdag 25. november 2010

Det er så vakkert!


Flybilder fra ettermiddagsflyet fra Oslo til Alta.

Svindyrt!

Jeg reiste fra Værnes i går ettermiddag, og jeg hadde god tid, og tenkte jeg skulle kose meg med et glass vin på flyplassen. Dette var det jeg fikk servert, og jeg lover på tru og ære at jeg ikke nippet til glasset før jeg tok dette bildet. Glasset er ikke rødvinsglass, men et lite portvinsglass, og det var ikke halvfullt engang. 89 kroner ville damen i baren ha. Jeg ga henne 89 kroner, gikk bort til bordet, satte glasset fra meg og tok dette bildet. Fytterakkern, blir så suuuuuuur av sånn lureri. Og så begynte jeg å tenke på de stakkars turistene fra Frankrike f.eks. Tenk hvordan de må reagere på å måtte betale tjue kroner slurken for sånn passelig dårlig rødvin.

tirsdag 23. november 2010

Ernest Hemingway : Edens Have - Lydbok

Bildet fant jeg på følgende adresse:cocktailculture.wordpress.com

Først litt om forfatteren

 Ernest Hemingway (1899-1961) var en amerikansk forfatter som tjenestegjorde i Italia under første verdenskrig. Han ble alvorlig skadet og arbeidet som journalist for en canadisk avis de siste krigsmånedene.

 I 1920-årene slo han seg ned i Paris, fast bestemt på å bli forfatter, og han fikk hjelp og råd av bl.a.
 Ezra Pound og Gertrude Stein.

Han fikk nobelprisen i litteratur i 1954, begrunnelsen fra juryen var kvaliteten på hans arbeid og da særlig Den gamle mannen og havet (1952).


Hemingway skrev flere ganger om faren som hadde vært storviltjeger i Afrika. Han kunne aldri tilgi faren at han tok selvmord, likevel valgte han som 62 åring å avslutte livet sitt på samme måte som faren; med et gevær.

Denne romanen som jeg har hørt som lydbok ble han ikke ferdig med. Den er arbeidet med av andre (som jeg ikke vet hvem er), men hoveddelen av boka har han skrevet, men arbeidet var ikke satt sammen til et produkt som kunne kalles en bok.




Trekantdrama

Vi befinner oss i Spania og Italia på midten av 1920 tallet. David og Catherine er på bryllupsreise og de er svært forelsket. David er forfatter og mens de er på reisen mottar han en konvolutt fra sin forlegger der han får vite at han siste roman selger svært godt og han får tilsendt flere store konvolutter med kopi av rosende anmeldelser. Catherine blir sjalu og vil ikke gi David rom og tid slik at han får skrevet mer, hun argumenterer for at de kan reise sammen i Spania og Italia og at han kan skrive om reisen deres og om forholdet deres, det er nemlig det eneste hun syns er viktig.
Bare noen uker etter bryllupet begynner Catherine å forandre seg. Først klipper hun seg som en gutt. Så trygler hun David om å bli med henne til samme frisør som hun brukte - hun vil at de skal ha samme frisyre. David gir etter, motvillig. Noen dager etter at David har klippet seg helt lik sin kone,  kommer hun tilbake til David, nå med helt lyst hår, og hun klarer å overtale han til å gjøre det samme, nok en gang.

Cathrine vil at David skal kalle henne for gutten sin når de har sex, og hun vil leke at hun er gutt. For David er dette uvant, men han elsker Cathrine og lar henne holde på. En kveld møter de en tredje kvinne; Marita. Hun er tydelig forelsket i Cathrine og Cathrine blir også glad i henne. Hun flytter inn på samme hotell som paret og erklærer at hun er forelsket i både David og Cathrine.

Cathrine fremstår som mer eller mine psykotisk. Hun tar irrasjonelle valg og hun utfører handlinger og sier ting hun ikke husker etterpå. Marita er den vakre som forguder begge, og som skjønner at David må arbeide. Cathrine hater arbeidet til David, spesielt novellene hans og hun mener han bruker for lite tid på å skrive reiseskildringene deres. En stor del av boka handler om en novelle der temaet er Afrika, og handlingen utspant seg da David var en liten gutt og ble med faren, en storviltjeger på jakt etter en elefant.

Jeg skal ikke si mer om handlingen. Les selv, men ikke hør den på lydbok, for dette er den absolutt verste lydbokopplevelsen jeg har hatt noen gang, og det med min favorittoppleser Duc Mai-The! Han leser sakte og han leser så dårlig, og kvinnestemmene i de 3 første cdene er så stakkarslige og så skuespilleraktige at jeg holdt på å få skunk. Her ser du hvordan jeg hadde det etter første cd......

Boka er kjempegod og mye materiale er hentet fra forfatterens eget liv. David har hatt mange av Hemingways egne opplevelser, både med oppvekst i Afrika, far som storviljeger, krigstjenesten og forfatteryrket. I tillegg kan jeg ikke la være å trekke Gertrude Stein inn i dette. Hun var et stort forbilde for Hemingway og en av de mest berømte homofile kulturpersonlighetene i verden. Kanskje noe av både Marita og Catherine er lånt fra henne?

lørdag 20. november 2010

17 kuldegrader og bading





Med 17 kuldegrader var det nok å være ute en time. Vi kjørte til en plass der hundene kunne springe tullinga mens vi mennesker  kunne flanere og nyte den absurd vakre naturen.....Det var lille Meyer (8 mnd, 45 kilo) som tok seg av badinga. Er han ikke bare helt nyyyyydelig?

torsdag 18. november 2010

Uheldig og uproffesjonelt av blogger!

Jeg er veldig glad for at Cappelen Damm sa nei til forslaget fra "bloggkjendis" Caroline Berg om å betale penger til henne mot at hun skulle omtale bøker fra forlaget på bloggen sin.  Flott at forlaget er bevisst og jeg håper andre forlag også har guts til å stå imot rosabloggernes prostitusjon!

Det er direkte uetisk, og jeg ønsker etiske retningslinjer for bloggere. Mange bloggere jeg kjenner får bøker fra forlag, men da forteller de oss lesere at de  har fått boka. Uerfarne bloggere vil kanskje bli påvirket eller ble forledet til å gi god omtale fordi de "tross alt fikk boka", erfarne bloggere lar seg ikke påvirke så lett.


onsdag 17. november 2010

Priser både her og der :-)

Jeg ser på de bloggene jeg følger at vi er populære! Det ramler inn awarder både her og der, og jammen har ikke jeg fått tre! Fra Bokdama,  Rose-Marie og fra Liv. Det er veldig hyggelig å bli satt pris på, men jeg kommer ikke til å fremheve noen spesielle bloggere for å føre stafettpinnen videre, for jeg liker så mange; - se på oversikten over blogger jeg følger så ser du bare gode blogger! De som oppdaterer oftere enn en gang i uken blir selvfølgelig mest lest, men jeg leser alle, og kommenterer så ofte jeg har tid. Jeg sier tusen takk til de som ga award til meg, og kommer tilbake med tre favorittforfattere.

søndag 14. november 2010

Å være bokblogger

Det å være en bokblogger er en vidunderlig ting, og jeg trives veldig med å være en blogger!


Jeg begynte å blogge for to år siden. Da hadde jeg akkurat startet min karriere som bibliotekar og bokanmelder for en avis. Det var en anmeldelse jeg hadde levert på boka Kvinnen på månen av Milena Agus som førte til min første kontakt med knirk. Det var så utrolig deilig (ja, det må være det riktige ordet) å finne noen som tenkte nesten helt likt som meg om en bok, og vi var helt uenige med alle de andre som hadde uttalt seg om denne boka. Like etterpå var jeg på formidlingskurs med noen kjekke damer som kom sørfra og plutselig sa den ene damen til meg: Du vet ikke hvem det er i Alta som skriver anmeldelser for Altaposten og som samtidig blogger?  Min kollega har nemlig god kontakt med henne”. Og da kunne jeg si; Det er meg det! Med et stort smil, for kollegaen var knirk J

 Mange har fremhevet at det å blogge fungerer som en slags dagbok, og det kan jeg være enig i. I mitt arbeide som bibliotekar og bokformidler bruker jeg bloggen min og andre sine blogger hele tiden. 

Vi er egentlig ganske spesielle vi bokbloggere. Det er helt sant! Jeg har en veldig stor bekjentskapskrets, med stor familie og mange venner. Men det er likevel bare jeg som leser så mye som jeg gjør. De fleste i min bekjentskapskrets leser, og vi kan diskutere enkeltbøker, men det å treffe mennesker som har en så genuin interesse for litteratur som jeg selv har, det er bare vidunderlig. Ja, jeg brukte v ordet tidligere også, men det er nesten bare det ordet som dekker akkurat den følelsen jeg har når jeg tenker på det

Blir bloggene lest? Der er svaret et ubetinget ja! En ting er at vi blir lest av de som følger bloggen, og de vi har kontakt med i bloggverdenen. En annen ting er at forfattere leser bloggene. Det kan jeg si ut i fra de kommentarene jeg får. Noen kommentarer fra forfattere er veldig koselige, mens andre er ren sjikane. De fleste sjikanerende kommentarene kommer direkte på e-post. Jeg har for eksempel ødelagt julesalget for en spesiell forfatter i Nord-Norge, eller så har jeg ikke skjønt hvor mye arbeid forfatteren har lagt ned i boka, og det at teksten var så full av skrivefeil at jeg grøsser bare jeg tenker på det – må jeg bare heve meg over. Det er nemlig innholdet som teller, og hvis jeg bare kan gi en god anmeldelse så lover forfatter A at han i sin neste bok skal være mer oppmerksom på skrivefeil.
Eller denne som jeg fikk fra en forfatter den gang jeg hadde en egen rubrikk som het ”Bøker jeg skal anmelde”:

Så spennende at du leser boka vår "………..". xxx og jeg har til nå fått to anmeldelser. Slakt i P2, jeg fikk vondt i magen av å høre på. Da gjorde det godt med en strålende kritikk i avisa "Gjengangeren". Ofte når jeg leser dårlige anmeldelser av norske bøker, tenker jeg på forfatteren som sikkert har brukt flere år på å skrive, og lagt hele sin sjel i dette arbeidet. Så, bang, kommer kniven. Det er nådeløst der ute!



Ha ha ha ha ha! Nei, den går ikke, jeg tok direkte kontakt med forlaget og ga beskjed om at jeg ikke kom til å anmelde boka, og at det for fremtiden kunne være lurt å gi forfatteren beskjed om å ikke ta direkte kontakt med kritikere, i hvert fall ikke før anmeldelsen er publisert.

  
Jeg har ikke vært noe høflig eller tatt noen spesielle hensyn til debutanter. Er de gode får de god kritikk, er de dårlige er jeg rystet over at boken er kommet ut. Nå satte jeg det på spissen, men jeg driver ikke og diller med noen, er det ikke bra så er det ikke bra. Jeg tar ikke hensyn til forfatteren, og jeg syns aldri synd på noen, uansett hvor mye og hvor hardt de har jobbet, eller hvor syk enkelte av familiemedlemmene (er, har vært, kommer til å bli). Eller hvor syk forfatteren er, har vært, kommer til å bli. Nei – jeg bryr meg kun om en ting, og det er hva jeg mener, føler og opplever i møte med akkurat den teksten. Det som er grunnlaget for mitt engasjement er 100 %  kjærlighet til litteraturen, og når det er på den måten så skjer det noe med deg og de du møter som også har det på samme måten.

Under Finnmark internasjonale litteraturfestival fikk jeg anledning til å treffe flere bokbloggere. Noen møter var planlagt, og noen ikke. Jeg møtte Elin som har bloggen Av en annen verden helt tilfeldig på Alfa Omega. Senere samme dag  møtte jeg Irene som har bokbloggen enlysveranda, deretter møtte jeg den hyggelige bokdama og vi hadde en trivelig kveld på Alfa Omega.

Noen uker etterpå møtte jeg Beatelill, og sist jeg var i Hammerfest overnattet jeg hos henne. Osloturen min tidligere i høst ga meg mulighet til å treffe Groskro på litteraturhuset og så fikk jeg et hyggelig gjensyn med Bokdama. 

Jeg elsker å blogge, og jeg elsker å formidle litteratur og jeg elsker å treffe andre bokbloggere!!!

Bildet under fikk jeg av Groskro, og var ment som hjelp til å identifisere henne. Vi hadde avtalt å møtes på Litteraturhuset, og siden vi aldri hadde sett hverandre var jo dette er lur idé. Jeg kom tidligere enn Groskro og stilte meg opp bak noen bokhyller på bokhandelen og stirret på skoene til alle som kom inn. Morsomt, og vi hadde også en veldig hyggelig kveld!








lørdag 13. november 2010

Dagens beste kommentar!

Jeg bruker denne lørdagen  til småpjusk på kjøkkenet, selvfølgelig med en god lydbok som garnityr. Eller god.....trur det må være det første lydbokoppdraget min store lydbokhelt Duc Mai-The har utført, for det er så ubeskrivelig dårlig. 
To uker har jeg brukt på å komme så langt som halvveis i CD 2,  og greit nok at jeg har det travelt for tia, men dette er nok ny rekord i unnaluring. Men merk dere følgende: Ingenting negativt hadde jeg sagt om lydboka, og plutselig hører jeg fra stua: Fy faen det høres ut som om det er et herorinvrak som leser. Han der kunne jo fått seg jobb i to trøtte typer. 
Det verste er at han i stua har rett, merkelig at dette har fått passere. Samtidig så ser jeg jo at det har vært en utrolig utvikling på 6 år. Kommer tilbake med mer om boka når jeg har hørt den ferdig. Og hvilken bok - nei det sier jeg ikke, den som venter får se!

torsdag 11. november 2010

Mange hatter og bokbad

I dag har jeg hatt tre hatter på meg - og det var pinadø meg plass til alle sammen. Merkelig nok.

Den første hatten tok jeg på meg klokka 11.30. Da dro Annelene, Jørgen Gunnerud og undertegnede på bedriftsbesøk til Grieg Seafood i Alta. Jeg hadde rollen som leseagent for Foreningen Les! og jeg presenerte Sameland av Magne Hovden. Annelene snakket om Bukkene Bruse på badeland og Myggsprayen. Jørgen Gunnerud snakket om den siste boka si; Skje din vilje som jeg har omtalt på denne bloggen flere ganger. Men boka er god, og kan godt snakkes om.

Men ok - første hatt altså - leseagent


 







Andre hatt; bokanmelder i Altaposten og da med boka Skje din vilje. 





Tredje hatt; bokbader.  Jeg hadde lest de to første bøkene som Jørgen Gunnerud skrev med utgangspunkt i Vest-Finnmark; Raymond Isaksens utgang og Djevelen er en løgner, så da jeg fikk en forespørsel om å bokbade forfatteren om hans tredje bok sa jeg ja! Alta folkebibliotek var arbeidsgiver for dette oppdraget, og jeg gledet meg til å være bokbader for første gang. Det kom ikke så veldig mange folk, men tror at de som kom hadde det hyggelig. Jeg har lyst til å bokbade flere!

Bloggurat

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/5f5470411018673b01f708c54939b800eaf6851e 


Tja, prøvde å registrere bloggen min på bloggurat for noen timer siden, men tror jeg gjorde noe feil. Prøver igjen....

onsdag 10. november 2010

Jørgen Gunnerud : Skje din vilje : Kolon, 306 sider



Den døde mannen på Altneset 


Publisert i Altaposten 10. november 2010

I sin tiende kriminalroman, den tredje fra Øksfjord (men Gunnerud kaller det for Korsfjord) er det et voldsomt driv.

På omslaget til boka står det at dette er en roman om en forbrytelse. Det er en kraftig underdrivelse. Det er ikke én forbrytelse vi vikles inn i, men mange. Faktisk viser det seg at vi står ovenfor en av de største kriminalsakene i Norges historie.

Det er mars, og tidligere lensmann i Korsfjord, Magnus Akselsen har vært fire uker på hytta på Altneset, med hunden Varg som eneste selskap. Midt på natta varsler Varg om at noe skjer på yttersiden, og da Akselsen går ut for å sjekke finner han en død mann i en trebåt. Det er tydelig at mannen er skutt. Akselsen varsler politiet i Hammerfest som ber ham holde vakt over liket. Men Akselsen sovner og våkner med et rykk av at Varg piper. Plutselig hører han et skudd, han springer mot lyden og finner Varg drept, og båten med liket er borte. Han reiser hjem til Korsfjord og får vite at niesen hans er savnet. Det er ikke ansatt noen ny lensmann etter ham, og  Akselsen må motvillig trekke i uniform igjen, og nå tar det av, med flere savnede personer og mye action.

Akselsen er dypt troende læstadianer, og han er samisk. I tillegg har han evner som mange forbinder med synske og helbredere. Dette gjør at han blir en veldig atypisk helt, og mer enn en gang må lensmannsbetjentene hans tre støttende til, for Akselsen tror ikke akkurat ondt om folk.

All handling er lagt til nærområdet. Noe ute på Stjernøya, noe i Øksfjord og i diverse små lokalsamfunn, mye i Alta, og spesielt Bossekop. Det er helt tydelig at Gunnerud har tilbrakt mye tid i Vest-Finnmark, og deler av boka må ha blitt skrevet så sent som denne våren. Han har nemlig fått med seg hvor uvanlig varmt vi hadde det 17. mai, og hvordan dagen ble feiret i Korsfjord. Alta sitt nye store kjøpesenter er nevnt mange ganger, det samme er journalistikken til Altaposten som ikke bestandig holder seg innenfor det lensmannsetaten skulle ønske.

Selv om det aller meste er bra er det likevel noe jeg må nevne. Dette er den tredje boka der handlingen er konsentrert om Korsfjord, og fordi jeg leste de første bøkene for noen år siden, hadde jeg glemt hvorfor Akselsen sluttet som lensmann, og andre viktige hendelser som har betydning for hvordan vi oppfatter lensmannen i denne tredje boken. Så en litt finurlig vri der en del av Akselsens fortid hadde blitt nøstet opp, hadde ikke vært å forakte. Noe annet som trekker litt ned er at Gunnerud ikke er konsekvent i bruken av dialekt i dialogene. Det blir feil når bare de friskeste utsagnene er på dialekt, mens resten av dialogene er på bokmål. Det kan hende det er unødig pirkete, ja vel, men som innfødt altaværing så skjærer det i øynene når dialekt og bokmål blir blandet i samme setning. Men jeg må bare si at dette irriterte meg litt til å begynne med, etter relativt kort tid glemte jeg alt som hadde med surmaget kritikk å gjøre, og bare levde meg inn i historien.

Gunnerud vet hvordan han skal bygge opp en fortelling, og det er til tider ulidelig spennende. Jeg måtte ta noen pauser på slutten av boka, det ble nesten litt for mye av det gode. Det at
en Rivertonprisvinner har lagt sin elsk på Alta og Loppa er fint, selv om det er uhyggelige ting han tar opp. I går kveld kjørte jeg forbi Nielsenkaia og tenkte på hva jeg hadde lest om akkurat den plassen. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og jeg har en mistanke om at enkelte deler av Bossekop for all fremtid vil ha noe skummelt over seg.

Terningkast 5

tirsdag 9. november 2010

Ungdommens kritikerpris 2010

Nå er nominasjonene klare, og jeg har ikke lest en eneste av de bøkene som er nominert......men det skal jeg sannelig få gjort!

Her er lista:
Mikkel Bugge: «Gå under jorda», Oktober

Helga Flatland: «Bli hvis du kan, reis hvis du må», Aschehoug

Gaute Heivoll: «Før jeg brenner ned»,Tiden

Jan Roar Leikvoll: «Fiolinane», Samlaget

Thomas Lundbo: «Synkere og svevere», Cappelen Damm

Nina Lykke: «Orgien og andre fortellinger», Oktober

Tove Nilsen: «Nede i himmelen», Oktober

Karine Nyborg: «Ikke rart det kommer kråker», Aschehoug



.

fredag 5. november 2010

Bokbading og div....


Torsdag 11. november skal jeg bokbade Jørgen Gunnerud, og jeg gleder meg! Har akkurat lest ferdig den siste boka hans; Skje din vilje, og jeg er fornøyd. Skal anmelde den for Altaposten også, så mer enn det sier jeg ikke!

Ellers har jeg lest Øya under havet av Isabel Allende, der er anmeldelsen snart klar, og så har jeg lest en debutant; Line Merethe Nyborg og hennes bok som heter Bare mamma som er gud. Anmeldelse her etter at den er publisert i avisa.

Uverdig og helt uakseptabelt

Vi har ettermiddagsavis i Alta, og etter middag bruker jeg alltid å gå i postkassen og hente den. Dagens forside på Altaposten inneholder en historie som er så uverdig at jeg ikke klarer å la være å tenke på det. Det handler om en 29 år gammel høygravid kvinne som dagen før et planlagt keisersnitt blir sendt med buss til vårt nærmeste sykehus, som er 14 - FJORTEN - mil unna. Kvinnen satt på bussen og spydde og var syk, og da hun kom frem til sykehuset var fødselen i gang.

Kvinnen er ikke fra Norge, men hun er gift med en norsk mann. Meldingen hun fikk fra pasientreiser var at hun kunne få reise til sykehuset med fellesdrosje, men valgte hun den løsningen var det ikke sikkert at mannen kunne være med i drosjen. Noen ganger skammer jeg meg over å være norsk - dette er en av gangene.

Man kan kanskje lure på om den ansatte på pasientreiser er tilhenger av at Alta skal få eget sykehus, og derfor sørger for å skape skikkelig krøll for pasienter. Jeg tror dessverre at det er snakk om pasientens status her. Er det noen som tror at en direktørs kone ville blitt tilbudt rutebuss over fjellet vinterstid den dagen hun skal føde? Eller kona til legen?

torsdag 4. november 2010

Uvær her nord - ubetalelig

Husker dere Mossa fra Rorbua i Tromsø? Hun har flyttet til Mefjordvær på Senja, og her om dagen var det et voldsomt uvær her nordpå. Ingrid Evertsen alias Mossa ble intervjuet av NRK under stormen, og det er så bra - det er så ekte!