Gå til hovedinnhold

Uverdig og helt uakseptabelt

Vi har ettermiddagsavis i Alta, og etter middag bruker jeg alltid å gå i postkassen og hente den. Dagens forside på Altaposten inneholder en historie som er så uverdig at jeg ikke klarer å la være å tenke på det. Det handler om en 29 år gammel høygravid kvinne som dagen før et planlagt keisersnitt blir sendt med buss til vårt nærmeste sykehus, som er 14 - FJORTEN - mil unna. Kvinnen satt på bussen og spydde og var syk, og da hun kom frem til sykehuset var fødselen i gang.

Kvinnen er ikke fra Norge, men hun er gift med en norsk mann. Meldingen hun fikk fra pasientreiser var at hun kunne få reise til sykehuset med fellesdrosje, men valgte hun den løsningen var det ikke sikkert at mannen kunne være med i drosjen. Noen ganger skammer jeg meg over å være norsk - dette er en av gangene.

Man kan kanskje lure på om den ansatte på pasientreiser er tilhenger av at Alta skal få eget sykehus, og derfor sørger for å skape skikkelig krøll for pasienter. Jeg tror dessverre at det er snakk om pasientens status her. Er det noen som tror at en direktørs kone ville blitt tilbudt rutebuss over fjellet vinterstid den dagen hun skal føde? Eller kona til legen?

Kommentarer

  1. Så fryktelig!!! Jeg synes sykehusene her er forferdelige, men de hadde aldri sendt noen bort som skal føde med buss! Håper fødselen gikk bra!

    SvarSlett
  2. Joda, det gikk visst greit, men det er så utrolig uverdig. Synes så synd på henne....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam