Gå til hovedinnhold

Dramastudenten

Det er meg det! Etter tre dager har jeg flirt så mye at jeg har vondt i magen. Jeg er helt utmattet og superlykkelig over at jeg valgte å ta drama. Foreleseren vår er lektor på Høgskolen i Finnmark, skuespiller, regissør og forfatter (blant annet). Han heter Anders A. Johansen og har gitt ut flere barnebøker, blant annet fantasyserien Nattefolket (Gyldendal). Det virker rett og slett som om han vet hva han snakker om når han snakker om drama.

På neste samling skal vi på overnattingstur og lære oss å blåse flammer, fekte med sverd og sjonglere. Jeg gleder meg vilt og sånn passelig hemningsløst.

Trollholmsund - Porsangerfjorden, august 2010

Kommentarer

  1. Fantastisk! Det høres så morsomt ut - det er fint å gjøre ting man VIL her i livet.

    SvarSlett
  2. Det høres ut som full klaff mellom dæ og studian :D Kos dæ masse!

    SvarSlett
  3. Ja, det er morsomt og ja det er full klaff!

    SvarSlett
  4. Solgunn, nå ble jeg så begeistret, visste ikke at du er i gang med drama! Kan levende forestille meg den gode kjemi mellom deg og dramafaget:)Glad hilsen fra Anita B

    SvarSlett
  5. Hei Anita!

    Å begeistre deg er jo slett ikke vanskelig :-). Men, det er skikkelig morsomt med drama - det vet jo du selvfølgelig! Enkelte elementer er dog vanskelige - sjonglering får jeg ikke til, dessuten har Lihku spist opp den ene sjonglørballen, så jeg har bare to.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam