Gå til hovedinnhold

Magne Hovden : Sameland : Aschehoug, 200 sider



Humoristisk kjærlighetserklæring til Finnmark
Publisert i Altaposten 10. mars 2010

Magne Hovden debuter med denne uhøytidlige og lettleste romanen der handlingen er lagt til Sør-Varanger. Hovedpersonene er Roy og Leif. De er bestevenner, og arbeider på posten i Kirkenes. Begge drømmer om å tjene seg rik, men med så lite arbeid som mulig. Planene de hadde om å bli millionærer av å selge oppmalt reinhorn til kåte japanske menn ble det ikke noe av, samme vei gikk det med ideen om å tilby bedrifter dyre overvåkningstjenester.

Ved et fiskevann på Jarfjordfjellet får Roy og Leif en superidé. De skal starte et turistforetak som de tror kan bli så vellykket at de kommer til å håve inn penger. Planen er å bygge opp et Sameland etter samme ide som Disneyland og Sommarland i Telemark. De bestemmer seg for å bruke en myrlendt eiendom i Pasvikdalen som Leif eier. Her skal de sette opp noen lavvoer, låne noen reinsdyr, og lage samisk mat.

De kjøper tvilsom sprit fra russiske sjømenn og samekoftene får de låne av revygruppa på Malmklang. Reinsdyr låner de av en same, og siden de ikke vet hva reinsdyr spiser blir det kjøpt inn hundemat. Ikke kan de joike og ikke kan de samisk, men ideer har de nok av, og det meste kan ordnes.

Midt opp alt dette har vi sidefortellinger med blant annet Geir Hilmar som drømmer om å utføre det perfekte ranet, sjamanen Fredrik som liker å gå i kjole, og samehateren Audun Gåsland som sager ned flaggstenger. Audun ble samehater etter at noen reindriftssamer skjøt og drepte golden retriveren hans Gonzo for tjueto år siden. Etter dette har han blitt utsatt for flere ubehagelige episoder der samer har vært ekkel mot ham. Den siste gangen skjedde det på yttersiden av Cordoba Mat og Vinhus i Alta.

Selve romanen er lettlest, og selv om det harseleres over mangt og mye, er alt utført med mye kjærlighet og respekt for vårt nordligste fylke. Med så mange rare personligheter og bihistorier balanserer fortellingen på grensen noen ganger, men jeg mener at den aldri tipper over.

Kort oppsummert: Dette er Tommy Wirkola, Arto Paasilinna og Pondus i god blanding. Vil du ha deg en god latter så er dette boka for deg. Leter du etter dyp og meningsfull litteratur som revolusjonerer verden må du lete andre plasser.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Akkurat begynt å lese denne og koser meg glugg ihjel, Mimrer og husker tilbake til min tid i Kirkenes. Humor og kjærlighet, nemlig!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam