søndag 27. september 2009

Drit og dra : Carl Hiaasen : Gyldendal, 355 sider



Ungdomsbok om miljøkriminalitet

Nå har jeg lest en Hiaasen bok igjen. For første gang på flere år. Men det er mange år siden jeg oppdaget forfatteren, og mange av bøkene har jeg lest på engelsk. Jeg liker Hiaasens måte å skrive på, og jeg elsker flere av karakterene hans. Denne boken jeg nå skal anmelde er en ungdomsbok, og derfor er den annerledes enn de andre Hiassen bøkene jeg har lest. Boken vil passe godt for yngre ungdommer - aldersgruppen er ca 12- 16 år.

Vi er i USA, Florida, og historien starter med at noen elever på privatskolen Truman School sitter og venter på at den grusomme læreren Mrs. Starch skal komme inn og starte undervisning. To av elevene i klasserommet er Nick og Marta.
Marta er så redd henne at hun er kvalm, mens Nick er redd for hva som har skjedd med faren. Han er soldat i Irak, og sender email hver dag, men nå er det noen dager siden Nick og moren har hørt fra ham, og Nick er livredd for hva som har hendt. For noe er galt.
Tilstede i klasserommet er også klassens ramp; Duste Duane. Mrs.Starch terroriserer Duste Duane, og han blir så sint på henne at han truer henne. Dagen etter skal klassen på skoleutflukt til Black Vine Swamp, der det foregår lyssky oljeutvinning (noe barna selvfølgelig ikke vet), og der den utrydningstruede Florida-panteren holder til. Det oppstår en brann, og Mrs. Starch kommer bort fra klassen sin. Hun blir meldt savnet, og Duste Duane (som ikke var med på skoleturen) blir ettersøkt for brannstiftelse og for kanskje ha noe å gjøre med Mrs. Starch forsvinning.

Konklusjon: Som en ungdomsbok er lengden det største problemet her. Historien er spennende og full av energi og driv, og språket er enkelt. Alle løse tråder blir nøstet opp, det skjer ikke noe som er veldig skummelt, likevel er dette en spennende bok. Det er en del språklige skavanker her, noe som jeg velger å gi oversetteren skylda for. Kanskje litt slemt, men det er herved gjort!

lørdag 26. september 2009

Bernard Beckett : Genesis - Cappelen Damm, 135 sider




Jeg er med på bokbloggturneén til Cappelen Damm, og denne gangen er det Genisis vi har fått tilsendt. DETTE er linken til bloggen som skrev om Genesis i går, og DETTE er linken til bloggen som skal skrive om Genesis i morgen.

Jeg må bare begynne med å si at dette er en type bok jeg ikke ville ha valgt å lese selv. Ikke i det hele tatt. Dessuten ødelegger baksideteksten mye av spenningen i boka. Jeg hadde i hvert fall ikke noen problemer med å forstå hva som var den store overraskelsen. Men ok, over til selve anmeldelsen:

Vi er i framtiden, og Anaximander skal gjennomgå en grundig eksaminasjon. Emnet hun har valgt er Adam Fordes liv og levnet, 2058-2077. Det er tre eksaminatorer i rommet, og Anaximander må svare på de spørsmålene de stiller henne. På denne måten får vi vite en del om kriger, sandstormer og pester som forandret verden i det 21. Århundre. Adam Forde var en ung mann som tok drastiske valg som forandret hele samfunnet, og gjennom en del filosofiske spørsmål og tanker omkring dise spørsmålene resonnerer Anaximander omkring temaer som individualitet, etikk, og moralfilosofi. Adam redder en jente som het Eva, og de store tenkerne som det nye samfunnet har bygget sine idealer rundt heter Platon og Aristoteles. Og Anaximander sin veileder heter Perikles.

Jeg slet en del med å komme med å komme meg gjennom historien. Det var ikke akkurat kjedelig, men science fiction er ikke min greie. Boka er lettlest, historien interessant, men jeg kommer ikke til å merke meg forfatteren til videre lesning av eventuelt nye utgivelser.

torsdag 24. september 2009

Se hva jeg fant!










denne bloggen var denne nettsiden omtalt. Der kan man kjøpe kunst direkte fra kunstneren selv. Og jeg bare elsket bildene hun lager så jeg har bestilt noen hjem til meg...ikke akkurat de jeg viser her, men noe lignene. Gleder meg til de kommer, og ikke ble det dyrt heller!

Skal snart blogge om bøker igjen, redaktøren har 3 anmeldelser inne; Jacobsen, Renberg og Stang - vet ikke helt når han publiserer dem, og derfor er jeg litt tilbakelent når det gjelder å lese nye bøker for tiden. Leser Spis, elsk, lev akkurat nå, og den virker ok.

lørdag 19. september 2009

Snøen har lagt seg i fjellene




Det var 3 grader ute i morges. Jeg måtte gå ut på verandaen og ta bilde av utsikten. Snøen har lagt seg i fjellene, og fra gammelt av sier vi at da er det en måned til den legger seg nede i Alta. I dag fant jeg mange bringebær som var modne. Og mange som ikke var modne ennå.

fredag 18. september 2009

3 nye bøker lest


Glassblåseren fra Murano av Marina Fiorato, Pixley Mapogo av Tore Renberg og Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist.

Anmeldelsen av Pixley Mapogo er levert, og hvis jeg får tid i helga skal jeg skrive anmeldelsene på de to andre.

torsdag 17. september 2009

Iréne Némirovsky : David Golder : Arneberg Forlag, 189 sider


En nyoversatt skatt
Publisert i Altaposten 17.september 2009

Iréne Némirovsky er mest kjent for romanen Storm i Juni som ble utgitt i Norge i 2006. Men forfatteren selv har vært død i mange år. Hun ble født i Kiev i 1903, flyttet til Frankrike sammen med familien i 1917 og som så mange andre jøder, deportert til Auschwitz i 1942, der hun døde.
David Golder var hennes debutroman som hun skrev i 1929, bare 26 år gammel. Arneberg forlag har sørget for at den endelig er oversatt til norsk. New York Times anmeldte denne boka i 1930 og mente at forfatteren var på høyde med Dostojevskij og Balzac.

Dette er historien om den griske og egoistiske finansmannen David Golder som driver sin kompanjong til selvmord. Kvinnen Golder er gift med er kun opptatt av penger, og da Golder blir rammet av alvorlig hjertesykdom og legen ber ham slutte å arbeide, motarbeider hun dette. Hun trenger nemlig penger til smykker og fest. Golder elsker kun datteren Joyce, som er den eneste han føler omsorg og ømhet for. Men Joyce bryr seg ikke om faren. Som sin mor bryr hun seg kun om penger, smykker og elskere og utnytter faren maksimalt. Selv om faren er alvorlig syk lurer hun ham til å delta på en aktivitet som skal gi henne de pengene hun trenger til ny bil.
Det er vanskelig å opparbeide sympati for David, hans pengegriskhet overskygger det meste. Samtidig er konen og datteren tegnet så stygt at deres motbydelige personligheter gjør Golder en smule sympatisk.

Golder har kun en venn, Soifer. Beskrivelsen av Soifer er så god at jeg bare må gi dere noen eksempler.

”I hele sitt liv hadde han gått på tærne for å få skoene til å vare lenger. I de siste årene hadde han, ettersom han hadde mistet alle tennene, bare spist grøt og moste grønnsaker for å slippe utgiften til et gebiss”.

”Senere skulle Soifer dø alene, som en hund, uten en venn og uten noen blomsterkrans på graven…..Ikke desto mindre etterlot han den samme familien en formue på over 30 millioner. Slik gjennomførte han til siste slutt enhver god jødes ubegripelige skjebne her på jorden”

Irene Némirovsky skriver ofte nedsettende om jøder, noe som unektelig virker litt merkelig, når vi vet at hun selv var jøde.

Det er ikke ofte det dukker opp nyoversatt litteratur som er skrevet for 60 år siden. Når slike overraskelser dukker opp, er det fint å se at de forventningene jeg hadde ikke var for høye. Språket er presist og det er ikke et overflødig ord. Dialogene er forbløffende intense, og selv om den ytre handlingen utspiller seg på begynnelsen av 1900 –tallet er karakterenes handlinger og væremåte skremmende lik de vi i dag ser i enkelte miljøer.


Terningkast 5

tirsdag 15. september 2009

Anne B. Ragde : Nattønsket : Oktober, 213 sider


Sex, rock og ensomhet
Publisert i Altaposten 15.september 2009

Anne B. Ragde er en tøff og modig forfatter som med sin siste utgivelse utfordrer både lesere og en til tider sneversynt krets av litteraturkritikere.

Ingunn er 38 år gammel, og hun arbeider som musikkjournalist i trondheimsavisen Adressa. Hun har ingen venner og ingen familie. Den beste vennen hennes er Kalle, naboens 62 kilo tunge dobermann.

Hverdagen hennes består av arbeid, musikk og masse sex med forskjellige menn. Noen unge, noen gamle, men ingen forbindelser er langvarige. 11 måneder er Ingunns rekord, og da gjorde hun det slutt med en mann hun likte, fordi hun var så redd for at han skulle bli lei av henne. Det viktigste er å ikke være et offer. Den som ikke ser at bruddet kommer er en taper, og Ingunn vil ikke være en taper.

Hun er dyktig i jobben og hun får godt betalt, både når det gjelder penger og respekt. Musikk er viktig, og Ingunn sier at hvis hun får valget mellom å bli blind eller døv så vil hun velge blindheten. Et liv uten musikk er utenkelig. Boka inneholder mange referanser til musikk og musikkfestivaler. Men ofte når festivalene er nevnt er det ikke artistene eller gruppene vi får høre om. Vi får heller beskrivelse av hvem hun knullet og hvor. På Roskilde var det for eksempel en musikkjournalist fra Aftenposten og på Øyafestivalen var det en kjekk befal fra indre Troms. Det er en liten sandkasse vi leker i. Morten Abel som selv debuterer som romanforfatter i høst, er skrevet inn i denne boka. Det samme er Dagens Næringslivs bokanmelder Bjørn Gabrielsen.

Ingunn inntar angrepsposisjon hvis noen er i nærheten av å berøre følelseslivet hennes. Hun gjør det slutt med kjærestene sine selv om hun fremdeles er glad i dem. Hun leter etter mulige tegn på at de kan ha gått lei av henne.

Anne B. Ragde er en dyktig forfatter, og hun har skrevet en historie jeg ble nysgjerrig på. Selv om Ingunn er usympatisk vil jeg vite hvordan det går med henne.

Denne boka vil ikke få like mange lesere som Neshov-trilogien. Til det er innholdet for snevert. Hovedpersonen fremstår som kald og overfladisk. Hun leker med andre mennesker og spesielt i begynnelsen av fortellingen viser hun liten selvinnsikt. Ingunn har et stort alkoholforbruk, ingen familie, ingen venner, altfor mye jobb og ingen kontakt med følelsene sine.

Dette virker som en ærlig bok. Jeg tror ikke det har vært nødvendig med mye research, og jeg må innrømme at jeg måtte minne meg selv på at hovedpersonen heter Ingunn og ikke Anne B.

Terningkast 4

fredag 11. september 2009

Singelklubben

På bloggen til Karin ble jeg oppmerksom på singelklubben til Flamme forlag, og jeg har sporenstreks meldt meg inn. Gleder meg til å få pakker i posten, og så var det jo så billig, max 60 kroner pr. bok og de er jo små kunstverk. Gleder meg, gleder meg :-)

torsdag 10. september 2009

Gutten i den stripete pyjamasen : John Boyne



Sterk bok

Bruno er vår hovedperson. Han vokser opp i Berlin. Handlingen er lagt til andre verdenskrig, og faren til Bruno er en høyt gradert militær, faktisk så høyt at familien får besøk av selveste Hitler. Eller med Brunos ord; Røveren (han synes at føreren hørers ut som røveren). Bruno og familien må flyttet til Polen, faren skal ha ansvar for en av de største leirene, og han kan ikke si nei til tilbudet (det virker ikke som om han har lyst til å si nei heller).
Bruno flytter med familien til et for ham, lite hus, og han kaller det Alt Trist, og på yttersiden av huset hans er det høye gjerder, på den andre siden av gjerdet er det mange mennesker, og alle går i samme klær. Bruno går på oppdagelsesferd alene, og han blir kjent med en gutt som heter Shmuel. Disse guttene er født på samme dag, og Bruno er litt misunnelig på Shmuel som har så mange å leke med, han skjønner ikke hvorfor Shmuel er så trist, blek og stille, han har vel ingenting å klage på. Gjennom et helt år sitter guttene på hver sin side av gjerdet og snakker med hverandre, til noe spesielt hender. Og da endrer alt seg.

Dette er en veldig god bok. Lettlest, og selv om innholdet er grusomt er tematikken tatt opp på et god måte. En bok som egner seg godt for både ungdom og voksne.

Orhan Pamuk : Det tause huset / Lydbok


I Det tause huset blir vi kjent med seks forskjellige mennesker. Fem av dem forteller sin egen historie, mens en er død og litt av hans historie blir fortalt av kona. De vi blir kjent med er:

Fatma: En gammel dame, nesten nitti år, og veldig slem. Hun har vært gift med Selâhattin, men han døde for noen år siden. Fatma tilbringer dagene sine på et av soverommene i det store huset hun bor i. Hun har en gang mishandlet mannens sønner så hardt at en ble dverg og en halt.

Selâhattin: Dette er en mann vi bare blir kjent med via Fatmas hatefulle minner. Han var utdannet lege, men ble forvist fra Istanbul, og etter at han og Fatma flyttet til Gebze, en liten plass noen mil sør for Istanbul, blir hans radikale trekk forsterket og han bruker etterhvert all sin tid på å skrive ett leksika, som etterhvert er så stort som 65 bind (syns å huske det ble så stort..litt usikker her :-)) Ihvertfall, mannen drikker og skriver og føler seg like stor som Gud, som han ikke trur på.

Recep: Dette er dvergen, og sønnen til Selâhattin, som Selâhattin fikk med tjenestejenta. Recep er 55 år, og han blir behandlet stygt av Famta. Han bor sammen med Fatma og er hennes tjener.

Faruk: Eldste barnebarnet til Fatma. Han bor i Istanbul, men kommer på besøk til bestemoren hver sommer. Faruk er alkoholisert, og går i samme spor som sin avdøde far og bestefar.

Nilgün : Nesteldste barnebarnet til Fatma, søsteren til Faruk.

Metin: Yngste barnebarnet til Fatma, lillebroren til Nilgün og Faruk.

Hasan: Sønnen til Receps halte bror.

Handlingen foregår i Tyrkia, i den lille landsbyen som Fatma og Selâhattin flyttet til etter at Selâhattin ble forvist fra Istanbul.
Fatma sitter på det meste på rommet sitt og grunner over hemmelighetene sine, de andre følger vi mens de vandrer rundt i Gebze og møter hverandre, men de snakker ikke så mye med hverandre. Hva de tenker og føler, får vi vite når det er de som er stemmen i historien.
Det er en spennende fortelling, og veldig godt lest inn av Øystein Røger.

lørdag 5. september 2009

HERREJEMINI FOR EN OPPLEVELSE!


Carsten Jensen : Vi, de druknede

687 sider eller 25 timer og 5 minutter (lydbok)

Denne må du lese (eller høre slik jeg har gjort)!


Det er den lille sjøfartsbyen Marsdal, på øya Ærø i Dannmark som er ankeret i denne sjøfartsromanen som starter med krigsutbruddet i 1848 og som slutter med frigjøringsdagen i 1945. I nærmere 100 år følger vi menneskene fra Marsal. Og for en reise vi får være med på! De siste to CDene har jeg hørt gråtende. Ikke fordi det er trist, men fordi det er så ubeskrivelig vakkert skrevet, og fordi alle brikkene faller på plass. Jeg har følt meg som en deltaker i en slik menighet man kan se på amerikansk film, der alle sitter og nikker og sier ja ja ja, og slik har jeg følt det de siste timene. Jeg har nikket, grått, sagt ja ja ja, og trykket på pauseknappen fordi jeg måtte hente mer kleenex.
Det er Jan Erik Madsen som leser, det gjør han helt greit, hvis man klarer å se bort fra at han har et aldri så liten talefeil, hvert ord som begynner på sl får en merkelig zzsssll – uttale, og til å begynne med var det slitsomt, for det er mange slik, slagsmål, og slag i teksten, men etter hvert som historien utviklet seg brydde jeg meg overhodet ikke om zzssllike bagateller, og kan bare konkludere med at denne boken er en av de beste jeg har lest (hørt) noen gang!

Terningkast 6

Bloggturnè


Jeg er med på bokbloggturnè!

Cappelen Damm har en bokbloggturne. Første boken leste jeg bare om på andres blogger, nå er jeg med selv.
Boken vi skal anmelde er Genesis av Bernard Beckett. Det er ganske mange bloggere som har meldt seg på, og jeg skal publisere 26.september. Det blir spennende! Jeg lover på tro og ære at jeg som alltid skal være ærlig og sannferdig i min anmeldelse, og så håper jeg at andre forlag ser hvor bra det er at vi "boknerder" diskuterer og anmelder bøkene de gir ut, slik at flere forlag hiver seg på bloggturnèbølgen.