Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2009

June Sofia Strask : Fandens Friller : Nordnorsk Forlag, 226 sider

Veldig bra! Alta er en ganske liten by, det bor ca. 18 000 mennesker her, og noen av disse er forfattere. Den mest kjente er nok Laila Stien . Vi har også Karen Anne Buljo , (kollega ved Alta videregående) Men vi har flere, og June Sofia Strask ga ut en ny bok i november 2009. Jeg tenkte at jeg skulle anmelde den for Altaposten,  men først ville jeg lese hennes første roman for voksne -   Fandens friller.  Det viste seg at kulturredaktøren i Altaposten skulle anmelde Ravnejuvets hemmelighet  selv, og det var jo helt fint det, men jeg leste nå likevel Fandens friller. Det er hekseprosessene på 1600-tallet som er temaet for denne boka, og jeg er i utgangspunktet skeptisk til bøker utgitt på små lokale forlag, men denne gangen ble jeg skikkelig imponert. Hovedpersonen er Elli Jonsdatter. Hun er 17 år når vi blir kjent med henne, og hun bor på Senja. Moren hennes er død, faren har tatt seg ny kone, og Elli føler seg ikke lenger velkommen hjemme. Hun drømmer om Bergen, og alt hun kan

Gabriel Michael Vosgraff Moro : Der lyset slipper inn : Aschehoug, 264 sider

Egentlig skal jeg ikke si så mye om denne boka, annet enn at jeg har lest den. Boka er en av 8 nominerte til Ungdommens kritikerpris, og en av klassene som er med i år tilhører min skole. Derfor skal jeg avstå fra kommentarer. Men altså, den er lest :-)

Bergljot K. Nordal : Magda : Tiden norsk forlag, 184 sider

Flott debut Flere bloggere, blant annet Knirk  har skrevet om denne boka. Jeg var litt nysgjerrig på den, men hadde ikke egentlig tenkt å lese den. Men for noen uken siden kom den til biblioteket via innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, og da kom jeg til å tenke på de gode anmeldelsene jeg hadde lest. La meg bare starte med å si at jeg likte boka overraskende godt. Overraskelsen består av følgende: Forfatteren er født i 1976, og hun skildrer en eldre kvinnes liv på en så god måte at jeg blir imponert. Hovedpersonen er Magda. Romanen starter den dagen Magda begraver Bodvar, mannen hennes gjennom mange år, og faren til deres to barn, Truls og Mari. Vi følger Magda dagene etter begravelsen. Historien veksler mellom nåtid og fortid, og vi skjønner at det livet Magda har levd har vært full av forsakelser, men forsakelser hun har gjort fordi hun elsket mannen sin. Mannen som brukte tiden sin på bedehuset og bibelstudier, og som dro tilbake på jobben selv lenge etter at han b

Per Egil Hegge : Kunsten å skrive godt

Min helt - med skit på vingan Nå overdriver jeg bittelittegranne, men jeg liker stilen til Per Egil Hegge. Nå har han skrevet en utrolig god bok om kommunikasjon, gramatikk og kunsten å være språkbevisst. Boka er morsom, jeg har ledd høyt MANGE ganger, og jeg har lest høyt for gubben, MANGE ganger.  Et lite utdrag fra side 46: "Dessuten blir man blind ikke bare for sine egne feil, men også for sine egne tvetydeligeter. Derfor er det en svært god idé å få en annen person til å lese igjennom det man har skrevet. Ektefeller er storartet egnet til slikt. I de fleste tilfeller er de kritisk anlagt, eller de blir det etter hvert, underlig nok." Jeg ble også særdeles fornøyd da jeg leste hva han mener om fagfolk (og andre) som bruker fremmedord der det finnes norske ord. Følgende er hentet fra side 35: "På 1100- og 1200- tallet brukte skoleastikerne, en gruppe filosofer som hadde Sokrates og Platon og noen av deres samtidige som forbilde, en svært vanskelig termino

Sjekk det nordlyset!

(fotografert av Ulf Dahlslett) I går kveld var det 14 kuldegrader i Alta. Jeg var ute og jogget mens nordlyset danset over himmelen. Samtidig var det andre himmelfenomener som kjempet om oppmerksomheten - Geminidene! Geminidene er navnet på en meteorsverm som jorden får nærkontakt med sånn ca. midt i desember hvert år. Vi så mange meteorer, og det var nesten absurd vakkert med nordlyset som danset på himmelen. Bildet er tatt i går kveld av en kollega. Jeg fikk det! Det er mitt, og det er nydelig!

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Å få frem budskapet sitt

Jeg er så imponert over Obama! Talegavene og retorikken hans er helt fantastisk. Mens jeg satt her og tenkte på hvor flink han er til å få frem budskapet sitt, kom jeg til å tenke på en situasjon der jeg ikke var så flink til å få frem budskapet mitt. Denne replikkutvekslingen foregikk på Alta folkebiblitek for noen år siden. Tar den på dialekt: NN: Har dokker en god lydbok? Æ: Ja, har du hørt om Anna Gavalda? NN: Nei Æ: Ho skriv så utrolig godt, og no har æ akkurat hørt en lydbok som heter Saman er ein mindre aleine, og den var så utrolig god, ja, æ gråt på slutten, og ikke for at det va så trist altså! NN: Akkurat, så den er god? Æ : Ja, en flott opplevelse, og selv om den e på nynorsk, så merke du det ikke. Det e så bra, og ho som læs gjør det på en fantastisk måte. Æ e begynt å elske nynorsk etter den hær opplevelsen. NN: Hmm, tja, hvis du mene den er god, så tar æ den. Det gikk noen dager og så kom en venninne på besøk. Hun er venninne med NN. Hun fortalte hvor foru

Ingunn Aamodt : Romeo og Javeria - Omnipax, 86 sider

Evig aktuell ungdomsbok Jeg gikk og rydda på hylla her om dagen, og plutselig sto jeg med denne lille ungdomsboka i hånda. Hadde aldri sett den før, og ingen hadde lånt den, selv om den ble utgitt i 2007.  Jeg tok den med inn på kontoret, åpna og begynte å lese. Var hekta fra de første setningene: "Det var desember, og Satans symbol lyste fra alle hus. Satans symbol - det  var det julestjernene ble kalt av de som var i Sannheten,  for de visste at julefeiring var djevelens påfunn." Romeo og Thomas er to  unge gutter som er Jehovas vitner. De går rundt på dørene og sprer det riktige budskapet. En ettermiddag kommer de til et hus som ikke er julepyntet. De ringer på og blir invitert inn. I huset bor en muslimsk familie, og Romeo blir forelsket i dattera i huset; Javeria. Dette var en lettlest og spennende bok om kulturforskjeller, religion og forelskelse. Den slutter veldig trist, og det likte jeg ikke, men den tar opp viktige temaer.

2 nye bøker lest

Nå har jeg lest Hvem som helst, hvor som hels t av Gro Dahle, og Àigin Làvra av Torkel Rasmussen. Begge bøkene skal anmeldes for Altaposten, og anmeldelsen av Hvem som helst , hvor som helst er nesten ferdig.

Levi Henriksen : Mannen fra Montana - Lydbok

Ganske fint egentlig Nå har jeg hørt Mannen fra Montana som lydbok. Det var en helt grei opplevelse, eller nå skal jeg ikke underdrive, det var ganske fint! Dette er ikke en skjønnlitterær roman. Det er en delvis selvbiografisk reisebeskrivelse der Levi tar tak i en gammel drøm han har. Han vil finne den amerikanske mannen som i 1972 slo seg ned for noen måneder i hjembyen hans. Den amerikanske mannen het Thor Vigeland, og på Levi har hans gjesteopptreden i Norge satt varige spor. Levi tar med seg kona og deres to barn til USA, og han vet hva målet for turen er: Å finne Thor Vigeland. Kona vet ikke om planen, og det er ikke fritt for at jeg skjønner irritasjonen hennes da Levi etter hundrevis av mil endelig forteller hvorfor de har tatt turen over dammen. Som lydbok fungerte denne teksten godt. Bonusen med lyboka må være at vi mange ganger i løpet av opplesningen får høre utdrdag av god musikk. Ivar Nergaard leste, og det er bare noen uker siden han akkurat har tatt meg gjennom

Toni Morrison : En nåde - Lydbok

Dårlig egnet som lydbok Toni Morrison skriver bøker jeg liker å lese. Nå i førjulstiden hadde jeg bestemt meg for å høre hennes siste bok. Det var ikke lurt, til det er teksten for springende. Det er den unge jenta Florens som er hovedpersonen, og handlingen finner sted i Amerika rundt 1680. Temaene er mange i denne korte boka; slaveri, underkastelse, overgivelse, overlevelse, kjærlighet og historie. Jeg skal lese boka, for den virker utrolig god, men som lydbok fungerte den dårlig. Fortellerstemmen i romanen skifter hele tiden, og det var veldig vanskelig å vite hvem sin historie jeg hørte på. Nei, denne må jeg lese selv!

Marina Fiorato : Glassblåseren fra Murano : Vega, 272 sider

Klisjeer i kø - Publisert i Altaposten 2. desember 2009 ”For tusende gang begynte hun å studere speilbildet sitt på leting etter hvorfor Stephen hadde dratt. Første punkt – to øyne, store og passe grønne. Andre punkt – hår; blondt, langt strågult” Når vi får beskrevet hovedpersonens utseende allerede på side 14, bekreftes min mistanke om at dette er lettlest underholdningslitteratur. Glassblåseren fra Murano har to parallelle historier, en fra nåtidens Venezia, og en fra 1600- tallets Venezia. I   nåtiden er det Leonora Manin som er hovedpersonen. Hun rømmer fra London etter at ekteskapet havarerer.   Mannen er oppskriftsmessig nok kirurg, og selv om Leonora er ubeskrivelig vakker, finner han seg en annen kvinne. Leonora reiser til farens hjemby, Venezia, for å finne seg selv. Den andre historien er fortellingen om Corradino Manin. Han er en av de beste glasskunstnerne   i 1600- tallets Venezia. Sammen med de andre glasskunstnerne i Venezia blir Corradino Manin holdt fanget