Gå til hovedinnhold

Tore Renberg : Pixley Mapogo : Oktober, 212 sider




Heseblesende
Publisert i Altaposten 30.september 2009

Fjerde bok om Jarle Klepp begynner ti år etter at forrige bok, Charlotte Isabell Hansen, sluttet. Det er 10. august 2007, og vi er på er Øyafestivalen i Oslo. The Smiths, Jarle Klepps største kjærlighet skal gjenforenes, og Jarle skal dekke begivenheten for Stavanger Aftenblad. Han er nå musikkjournalist, og dette er hans store mulighet for å imponere redaktøren og de andre i redaksjonen. Sammen med Jarle er også kompisene Helge Ombo og Hasse Ognatun. Helge er totalt utkjørt og dypt deprimert, Hasse er rådgiver for kulturministeren.

De første femti sidene handler om hvor tissetrengt Jarle er, og hans frustrasjoner omkring dette. Skal han gå og tisse, eller skal han vente i to timer? Jarle bestemmer seg endelig for at han må lette på trykket, og på tilbaketuren får han sitt livs sjokk. I det øyeblikket han hører Morrisey ta mikrofonen og brøle til publikum : ”Hullo, we´re The Smiths, and we´re still miserably ill – oh my God, you´re lokking handsome this evening”, ser han datteren Charlotte bli tatt bakfra av en mørkhudet mann.
For Jarle føles det som om verden går i stå. Han blir overmannet av tanker han ikke trodde han var i stand til å tenke. Han har jo tross alt vært medlem av SOS rasisme og gått i demonstrasjonstog for et mer inkluderende samfunn. Men nå har virkeligheten innhentet han og alt raser sammen.

”Var hun klar over hva hun la opp til? Skulle moren, han, være forberedt på å reise til Afrika fire ganger i året nå? Skulle han sitte barnevakt i Zimbabwe? Trodde hun det? Gikk hun rundt og trodde at Jarle, og moren, uten videre kom til å melde seg på kurs i afrikansk bongotromming eller lære seg swahili i ren og skjær glede over at familien deres nå skulle bli forandret til et fargerikt fellesskap?”

Jeg må innrømme at da jeg begynte å lese denne boka var jeg rimelig lei hele Jarle Klepp prosjektet. Tore Renberg gikk i vår ut og erklærte at han skulle skrive mange flere bøker der Jarle Klepp var hovedpersonen. Etter fjorårets bok, som jeg syntes var gørrkjedelig, var det med lunkne forventninger jeg tok fatt på denne. Første halvdel av boka bekreftet mine bange anelser. Det var navlebeskuende, umodent og periodevis kjedelig. Men så skjedde det noe. Plutselig ble jeg litt nysgjerrig igjen. Kanskje ikke så mye på Jarle Klepp, men på menneskene rundt ham. Hvordan kommer det til å gå med Helge og Hasse? Hvordan går det med Charlotte?

Handlingen utspiller seg i løpet av noen timer en kveld og en natt. Det er nok årsaken til at jeg følte meg litt utmattet da siste setning var lest. Historien er god, og tar samtiden på kornet i mange sammenhenger. Blant annet i måten vi forholder oss til våre nye landsmenn på. Jeg er positivt overrasket.

Terningkast 4

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam