Gå til hovedinnhold

Roy Jacobsen : Vidunderbarn : Cappelen Damm, 264 sider




En nydelig fortelling

Publisert i Altaposten 1. oktober 2009

Vidunderbarn er historien om Finn og oppveksten hans i en borettslagsleilighet på Årvoll i Oslo på 1960-tallet. Muttern jobber halv dag på skobutikk slik at Finn skal slippe å komme hjem til tom leilighet når skolen er ferdig. De har lite penger, og for å bøte på dette bestemmer muttern at de skal leie ut et soverom. Annonse blir satt inn i Arbeiderbladet, til 50 øre ordet, og flere potensielle leieboere kommer på intervju. Den som slipper igjennom nåløyet er Krisian. Han ser normal ut, og i tilegg har han TV som han gjerne vil plassere i stua. Og da er jo saken avgjort. Samtidig som Kristian flytter inn på det ene soverommet, blir familien utvidet med enda et medlem. Det er Linda som flytter inn. Faren til Finn er død, men før han døde rakk han både å etablere seg på nytt, og å få en datter, Linda. Moren til Linda klarer ikke å ta vare på jenta lenger, og muttern tar ansvar. Finn og mutterns første møte med Linda når hun kommer med Grorudbussen kan godt brukes som et eksempel på Jacobsens underfundige skrivekunst:

”Linda hadde ikke mål og mæle. Hun luktet rart, hadde ugredd, viltert hår og en lugg som hang helt ned i ansiktet. Men hun stakk da hånden inn i mutterns og klemte til rundt to av fingrene hennes så knokene hvitnet. Da brast det igjen for mutteren. Og dette kunne jeg ikke se på lenger, dette grepet som jeg instinktivt skjønte var et grep for livet, som ville forandre det meste, ikke bare i Lindas, men også i min og mutterns tilværelse, et av de grepene som låser seg om hjertet ditt og holder det i en skrustikke helt til du dauer og også er der mens du ligger i grava og råtner.”

Linda er ikke som alle andre, og Finn kjemper for henne i alle leire. Muttern har en del å slite med, vi får ikke vite nøyaktig hva som plager henne, men når romanen er ferdig lest skjønner vi likevel ganske mye. Den lille kjernefamilien har mange utfordringer, og Finns observasjoner er noen ganger skarpe, andre ganger svært banale.

Jacobsen har fanget tidsånden på en overbevisende måte. Her er lykken over å få et fjernsynsapparat i stua, tilbringe sommerferien i telt og få Sunda på brødskiva. For de som vokste opp på 1960 – tallet må dette være spesielt hyggelig lesning. Det er et nydelig språk med lange gode setninger. Boka er godt komponert og selv om det etter hvert er skrevet mange oppvekstromaner fra Oslo, tåler vi flere hvis de holder samme nivå som denne.


Terningkast 6

Kommentarer

  1. Etter å ha lest "Marions Slør" av Roy Jacobsen, så frister ikke hans bøker..., men denne er kanskje annerledes?

    SvarSlett
  2. Bokdama: Yepp Yepp :-)

    Grosko: Vidunderbarn er en helt annen type bok. Marions slør var en (syns jeg) helt ok kriminalroman, hørte den som lydbok. Mens Vidunderbarn er en oppvekstroman, full av kjærlighet mellom mor og sønn og mellom bror og søster. Veldig forskjellig fra Marions slør ihvertfall.

    SvarSlett
  3. Da skal jeg høre om jeg får låne denne boka av en kollega av meg. Hun syntes, som deg, at det var en fin bok. Takk for tipset! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam