Gå til hovedinnhold

Anne Oterholm : Toget fra Ajaccio : Gyldendal, 242 sider



Årets beste norske roman? /Publisert i Altaposten 17.6.2009

Det er noen år siden sist Den norske Forfatterforenings leder Anne Oterholm ga ut en bok. Og når man venter på noe godt kan man vente lenge. Det stemte i hvert fall denne gangen. Anne Oterholm imponerer stort i denne romanen som er hennes syvende. Jeg slukte den, og selv om den er på nesten 250 sider tok det meg ikke mer enn en ettermiddag å lese den.

Historien handler om Sindre som er 37 år gammel. Sindre er en usedvanlig pinglete og svak mann som tar med seg sine to sønner til Frankrike. Greit nok med en liten tur til Frankrike tenker du kanskje, men det er ikke så greit likevel. Sønnene bor egentlig hos moren sin, Marit, som er Sindres ekskone. Sindre har ikke spurt henne om lov til å ta guttene med seg. Han er sint fordi han mener at Marit har tatt full kontroll over guttene, og derfor vil han være sammen med dem alene. Den eldste sønnen heter Øistein og er 12 år, den yngste kalles bare Lillebror, og vi får ikke vite hvor gammel han er.

Sindre har et unaturlig nært forhold til faren sin, og han bruker mye tid på å reflektere over hva faren ønsker at Sindre skal gjøre med livet sitt. Faren og Sindre bodde ett år i Frankrike da Sindre var 12 år, og det var en svært viktig periode i livet hans. En annen viktig person i Sindres liv er tremenningen Nora. I løpet av det 6 uker lange oppholdet i Frankrike sender Sindre dagboknotatene sine til Nora, og hennes personlige oppfatninger om Sindre og hans opplevelser finner sin naturlige plass i romanen.

Sindre fremstår som en svært egoistisk og lite reflektert person. Han kidnapper guttene sine fordi han vil ha mer tid sammen med dem, men han virker ute av stand til å knytte noen bånd til dem. I stedet lar han seg lede av sitt eget og andres begjær, og gir seg hen til erotiske forbindelser med både menn og kvinner. Og han gjør han det tilsynelatende uten å ville det selv. I et tilfelle lar han guttene være alene på en rugbykamp mens han selv drar på biltur med landsbyens macho politimann, Jacques. Jacques og Sindre innleder et seksuelt forhold som Sindre egentlig ikke er interessert i, men han lar det skje, fordi han ikke ser noen grunn til å nekte Jacques noe.

”Jacques er okay. Det er ikke noe problem å gi ham det han vil. Jacques har bare vært imøtekommende etter at de traff hverandre. Det ville ha vært lang mer ensomt her uten ham. Da ville han utelukkende vært henvist til Øistein! Pikken ligger mot hans igjen. Underlivene er presset mot hverandre. Jacques vet hva han vil. Det er litt som når faren hans har tatt en avgjørelse.”

Sindre setter ikke grenser for seg selv, og han setter heller ikke grenser for andre. Handlingen foregår over seks uker, og det er en tetthet og energi i teksten som gjør romanen veldig god. Samtidig er det en spenning knyttet til Sindres forhold til sønnene sine. Vil han være i stand til å ta vare på dem? Hvordan blir det når de kommer hjem?

Jeg likte denne boka svært godt, og det er ikke ofte jeg blir imponert over norske utgivelser. Men denne ganger er jeg virkelig imponert. Stemningen i boka er intens, og selv om Sindre fremstår som en dust blir jeg nysgjerrig på hvordan hele denne historien vil ende. Noras refleksjoner over hvorfor Sindre handler slik han gjør gir boken en ekstra dimensjon. Dette er den beste norske romanen jeg har lest i år.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Morsomt! Denne har jeg lyst til å lese.

    SvarSlett
  2. Denne boka høres spennende ut. Herlig med bøker man bare trekkes inn i og som man blir værende inne i til siste ord er lest.

    SvarSlett
  3. Gleder meg til å lese! Har lest alle bøkene hennes, bortsett fra Sannheten, som står i hylla mi og venter.

    SvarSlett
  4. Har likt tidligere bøker hun har skrevet, så jeg gleder meg også til å lese denne :-)

    SvarSlett
  5. Opps, jeg syntes denne var et eneste stort gjesp, kombinert med en irritabel kløe...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam