Gå til hovedinnhold

Den store kattedødedagen




I dag har vi forholdt oss til 3 døde katter. I formiddag dro vi opp til bestemoren min som bor i et lite hus i skogen. Hun er snart 90 år, og hun har bodd alene sammen med katten sin i mange år. I går ringte hun til meg og sa at jeg kunne komme og hente all kattemat hun hadde igjen. Lurven var nemlig blitt borte. Hun var sikker på at gaupa hadde tatt han. Vi tok med oss hunden vår og trasket avsted til bestemor for å trøste, og for å hente kattemat til til de to vi har hjemme. Etter noen koselige timer der vi blant annet så en ny innsplling av "Lotta i bråkmakergata" på TV 2 gikk vi hjem. Der traff vi naboen ved postkassa. Hun kunne fortelle at de hadde vært hos dyrlegen og fått avlivet sin katt, Pusur. Pusur var begynt å røyte så mye, og de klarte ikke mer, og valgte dyrlegealternativet. Vi gikk inn døra og ble møtt av våre to krabater som ikke lot til å ha tatt skade av at nabokatta (den store irritasjonen) var blitt borte. De smøg seg inntil oss og malte og var veldig spent på hva vi hadde i posen. Under den mørke timen i kveld hørte vi plutselig at det hvinte i bremser på yttersiden. Og da vi kikket ut, så vi at det lå en død katt på veien. Skrekk og gru. Jeg kikket meg fort rundt og så at den svarte katta lå på sofaen, men hvor var den andre? Jeg sendte Pål ut som assistanse til den fortvile bileieren som sto ved siden av katteliket, og ba stille inni meg om at den døde katta ikke var vår. Og heldigvis var det ikke det. Men blod på labbene hadde han. For ifølge hun som kjørte bilen var det vår katt som jagde den påkjørte katta rett foran bilen......Huff

Kommentarer

  1. Avlive katten fordi den røyter - vel, vel - den er litt drøy, spør du meg. Trist med kattedødedager, håper dagen i dag er bedre!

    SvarSlett
  2. Ja, det er drøyt å avlive katter på grunn av røyting. Våre to røyter noe ekstremt! Bland dette med en mellomstor gatemmix av en lapphund så har man fått nye husdyr; hybelkaniner kalles de :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam